Det ble pussig, årets lønnsoppgjør. Det skulle liksom være mellom LO og NHO, men ble mest mellom LO og regjeringen da det kom til stykket.
I går ble resultatet kjent: 5,6 prosent i total lønnsvekst og — viktigere - en afp-ordning som er så god for de utvalgte som vil nyte godt av den, at sentrale fagforeningsfolk virket direkte overrasket utpå dagen. «Hæ? Så bra?»
Regningen plukkes opp av den rød-grønne regjeringen. Hvor stor den nederste summen ble, er ikke krystallklart, men svær er den. Pengene tar Jens Stoltenberg fra en konto som er nasjonens felleseie. Disposisjonsretten ligger i øverste, venstre skuff på statsministerkontoret.
Effekten er at regjeringen tar fra alle og gir til noen, nærmere bestemt til de som jobber i bedrifter med afp-avtale. Den praktiske konsekvensen av dette nattlig fremforhandlede, fordelingspolitiske tiltaket, er at det blir mindre penger igjen til alle de andre - i dag, og i fremtiden. Det er samtidig en oppskrift på høyere skatter.
At LO virker å ha større innflytelse på utformingen av vårt pensjonssystem enn Stortinget, er jo ellers et tankekors av demokratisk karakter.