De siste dagene har vært preget av sterke bilder av ofrene for krigshandlingene på Gaza-stripen. I Irak har terroraksjoner nærmest blitt rutine, med den konsekvens at bare de aller mest voldsomme bilbombene får plass i våre nyhetsmedier. På det afrikanske kontinent lider tusenvis av barn i Kongo og Sudan, mens konfliktene i Somalia fordriver stadig flere familier.

Likevel er ikke dette bare tragedier under fjerne himmelstrøk. De angår oss alle, også her langt mot nord. At verden blir stadig mindre, er ikke bare en talemåte. Hvert år blir vi vevd tettere inn i det globale samfunn. Økonomisk gjennom økt handel, politisk gjennom tettere samarbeid med andre regjeringer og organisasjoner, militært gjennom vår deltakelse i Afghanistan samt kulturelt og sosialt gjennom reiser og nye impulser formidlet via blant annet media.

Disse tette båndene gir mange gleder. Og nye utfordringer. Finanskrisen er i ferd med å ramme også vår norske og sørlandske økonomi, et år etter at den for alvor gjorde seg gjeldende i USA og mange eksperter mente den ikke ville påvirke oss i særlig grad. Etter alt å dømme kommer mange tusen her hjemme til å miste jobben i det året vi nå går inn i. Det vil sette mange enkeltmennesker og familier på harde prøver. Anslagsvis ett hundre tusen arbeidsledige vil også stille nye krav til alle som ikke rammes direkte. Solidaritet i arbeidsliv og omtanke i sosiale relasjoner blir viktige egenskaper.

Likevel er vi langt bedre stilt enn mange andre. Takket være politikere fra ulike partier har Norge bygget opp en økonomisk buffer som andre land bare kan drømme om. En av de store utfordringene for de folkevalgte neste år blir å balansere bruken av disse reservene slik at færrest mulig mister jobben, uten at økte offentlige utgifter fører til høyere rente og vanskeligere tider for alle med store lån.

Vårt norske samfunn har også mange andre kvaliteter, som ikke kan måles i kroner og øre. Vi har et rotfestet demokrati preget av stor åpenhet. Det er fortsatt relativt små sosiale forskjeller samtidig som vi kan nyte en stor grad av individuell frihet. Og den enkelte innbygger har store muligheter til å forme sin egen fremtid, blant annet gjennom tilnærmet gratis utdannelse.

Alle disse er goder som millioner av mennesker i andre deler av verden kjemper for å oppnå, men som vi ofte tar for gitt. Når vi sammen skal møte utfordringene her hjemme i det året som nå står foran, er disse kvalitetene viktige å bygge videre på. Samtidig som vi tar vår del ansvaret for å bidra til en bedre verden utenfor vårt eget fredelige hjørne.

Vi ønsker alle våre lesere et godt nytt år.