Kirkenes fokus på klima og miljø er det all grunn til å hilse velkommen. Men det konkrete forslaget om en pause i oljeletingen på fem år, bør politikerne forbigå i stillhet.
Hvor gjennomarbeidet forlaget er, skal vi ikke ha noen bastant formening om. Men det bidrar ikke til å styrke troverdigheten når Sør-Hålogaland-biskop Tor B. Jørgensen, som ellers ikke er kjent for å unnvike politisk brennbare debatter, sier til Vårt Land at de ikke ønsker å gå inn i en politisk diskusjon om deres eget forslag.
Grunnen er trolig motargumentenes overveldende tyngde. Også Jørgensen og hans allierte bør ha fått med seg at oljeindustrien ikke er noe man kan slå av og på i takt med tilfeldige politiske stemninger og kirkelige innfall. Olje— og gassindustrien er Norges i særklasse viktigste næring. I dag er rundt 80.000 personer ansatt i petroleumsvirksomheten, og næringen utgjør Norges største eksportartikkel med en andel på hele 47 prosent av det totale eksportmarkedet.
En stans i all letevirksomhet ville ha rammet denne industrien hardt, og med det fremtidige statlige inntekter som kirkelige representanter ellers ikke er redde for å mene noe om fordelingen av. Det hører også med til bildet at disse inntektene allerede er på vei nedover.
Etter at norsk oljeproduksjon økte jevnt og trutt i flere tiår, ble toppen nådd i år 2000, med en produksjon på 3,1 millioner fat per dag. I løpet av få år vil dette tallet bli halvert, hvis ikke nye funn gjøres. I løpet av de to siste årene er det bare Mexico av verdens oljeprodusenter som har hatt et større fall i produksjonen enn Norge.
I lys av dette og den økonomiske krisen vi er på vei inn i, bør ikke fokus være på en pause i letingen etter nye oljeforekomster. Tvert imot bør søk etter nye felt oppmuntres av statlige myndigheter, med sikte på en fremtidig mer miljøvennlig utvinning av den verdifulle ressursen.