Men med Martin Kolbergs og Thorbjørn Jaglands utspill de siste dagene har saken utviklet seg til en politisk fadese for Ap. Mens Frp kan lene seg tilbake og høste de politiske fruktene.

Forholdet til ulike kulturelle utslag av islam er en vanskelig sak for de fleste partier, unntatt Frp. Kanskje mest av alt for Ap. Partiets intellektuelle, akademiske elite i de større byene ser på innvandring generelt som en berikelse av det norske samfunn og vektlegger dialog med representanter for islamske miljøer. Mens mange arbeidere på grunnplanet frykter for både norske tradisjoner og arbeidsplasser.

Frp har opp gjennom årene forsynt seg grovt fra sistnevnte gruppe. Hver gang stridsspørsmål knyttet til islam kommer på dagsorden, går Siv Jensens parti fram på målingene, nå sist etter at hijabsaken tok av. Det var neppe tilfeldig at partisekretær Martin Kolbergs utsagn om å bekjempe radikal islam kom bare timer etter at NRK offentliggjorde en måling der Frp gikk fram hele 8,5 prosentpoeng.

Men om Kolbergs utsagn er et ledd i en plan fra Ap-ledelsens side, er det åpenbart at Thorbjørn Jagland ikke lenger føler seg som en del av denne ledelsen. Mindre fremtredende partimedlemmer hadde fått det politisk dødbringende stempelet «illojal» etter å ha anklaget partisekretæren for å oppkonstruere en trussel og for ikke å vite hva radikal islam er.

Det mest alvorlige for Ap-ledelsen er likevel at Thorbjørn Jagland snakker på vegne av mange partimedlemmer i denne saken. Det må Ap-toppene ta hensyn til. Følger partiledelsen opp Martin Kolbergs linje uten en bred forankring i partiet, kan debattene knyttet til islam utvikle seg til en politisk tofrontskrig for Ap. Med Frp som en sikker vinner.