Utkast til Regional plan for Kristiansandsregionen er på høring med høringsfrist 1. oktober. Direktør i Kristiansand kommunes næringsselskap (KNAS), Jan Omli Larsen, hevder i en kronikk den 13.09 at det ikke er foretatt en tilstrekkelig analyse av næringslivets behov. Det er grunn til å informere om hva som faktisk ligger i planforslaget og hvilke vurderinger som er gjort i forhold til næringsarealer.
Fomslaget til arealplan for de sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet tar høyde for en vekst på 60.000 nye innbyggere. Det er en vekst på nærmere 50 prosent i forhold til dagens 125.000 innbyggere. Om vi når dette tallet om 30, 40 eller 50 år er i så måte uvesentlig, hensikten er at den regionale planen staker ut en klar og tydelig kurs for hvilke utbyggingsområder som bør prioriteres i de kommende kommuneplanperiodene. Planen skal rulleres hvert 8. år med første rullering allerede etter 4 år. Det vil med andre ord bli flere anledninger til legge inn nye utbyggingsområder dersom veksten skulle bli større enn forutsatt.
Faglige analyser av næringslivets arealbehov er lagt til grunn for planen. I 2007 gjennomførte Rambøll på oppdrag fra ATP-prosjektet og NHO en kartlegging av næringslivets arealbehov og ulike bransjers krav til lokalisering. Det ble i denne forbindelse også gjennomført intervjuer med en del store bedrifter. I 2009 gjennomførte Rambøll en tilleggsvurdering på oppdrag fra KNAS. Sistnevnte rapport anbefaler at man legger høyeste vekstrate til grunn for planen, dvs. at det forbrukes 88 daa næringsareal per år. Fremskriver man dette til 2050 forventes et forbruk på om lag 3.500 daa. I planforslaget som nå er på høring ligger det en samlet næringsarealreserve på om lag 6.300 daa. En del områder som ligger svært usentralt eller er forbeholdt helt spesielle formål, som f.eks. dyrepark, er da holdt utenfor regnestykket. En betydelig «overkapasitet» er likevel lagt inn for å sikre valgmuligheter for bedrifter med ulike lokaliseringspreferanser. I 2007 ble det holdt oppstartsseminar for næringslivet med 80 deltakere.
I tråd med anbefalinger fra næringsarealrapportene lokaliseres fremtidige næringsarealer langs regionens hovedinnfartsårer, med nærhet til havn, godsterminal og flyplass. Planforslaget prioriterer utvikling i øst-vest aksen mellom Søgne og Lillesand (med armer til Kjevik og Birkeland) og nord-sør aksen fra Kristiansand til Vennesla. Som et gjennomgående prinsipp lokaliseres nye næringsarealer langs hovedveiene mens attraktive arealer i bakkant, fri for støy og forurensing, disponeres til bolig.
Planen har stort fokus på å sikre attraktive arealer for store kompetansevirksomheter og anbefaler at det tilrettelegges for kontorvirksomheter i kommunesentre og på sentrale deler av kollektivnettet. Nye næringsarealer er foreslått på Timenes, ved Håneskrysset, på Strømsheia (halvøya mellom Rona og Hånesbukta) og på Bjørndalsletta. Disse arealene har nærhet til flyplass, motorvei og bussmetro, og vil være perfekte for internasjonalt orienterte kompetansebedrifter. Man skal i denne forbindelse være klar over at nasjonale myndigheter ikke kan frigi jordbruksarealer til utbygging uten at dette er en del av en regional helhetsløsning som slår positivt ut i et klimaregnskap.
Den regionale planen vil bli retningsgivende for alle tema bortsett fra for handel hvor den vil bli juridisk bindende. En retningsgivende plan medfører at gjeldende reguleringsplaner, kommuneplaner og kommunale vedtak virker foran regional plan. For eksempel vil kontorbedrifter som i dag er etablert utenfor anbefalte soner for kontor kunne utvikle seg der de er. Det kan hende at planen bør bli mer tydelig i så henseende. For øvrig går det eksplisitt fram av planforslaget at utbyggingsgrenser er omtrentlige og skal gis endelig avgrensning i kommuneplan. Når det gjelder regionens viktigste næringsområde, Sørlandsparken, har det vært viktig å sikre forutsigbarhet. Planforslaget viderefører derfor dagens bestemmelser for handelsetableringer i Sørlandsparken.
P lanforslaget legger til rette for sterk vekst innenfor bærekraftige rammer. Det er betydelige og svært attraktive arealer som foreslås både til bolig og næring, men det kan selvsagt være momenter i planen som bør endres for i større grad å møte næringslivets behov. Jeg håper og tror jeg at et offensivt næringsliv også vil se mulighetene som ligger i planforslaget. Det må understrekes at planen kan bli endret etter høringsrunden og at alle synspunkter vil bli vurdert før endelige vedtak fattes.