Det er all grunn til å ta influensaen på alvor. Samtidig er det viktig å minne om hva medisinske eksperter lenge har uttalt: For folk flest vil svineinfluensaen oppleves som en mild og ufarlig influensa. De er de eldste og de med dårligst helse som vil være mest utsatt.
1,4 millioner nordmenn kan bli syke av svineinfluensaen, anslår Folkehelseinstituttet. 700 av disse vil dø av sykdommen. Til sammenligning dør mellom 1 000 og 1 500 nordmenn i en vanlig influensa.
Så langt har svineinfluensaen vist seg å være forholdsvis mild, og de færreste som blir syke har behov for medisiner for å bli friske. Men selv om sykdommen ikke er så alvorlig som først antatt, er det betryggende å se at norske myndigheter har beredskapen på plass. Vi vil kunne dra nyttig lærdom og erfaring av planer som er aktivert i forbindelse med svineinfluensaen ved eventuelt fremtidige pandemier.
For å hindre smittespredning, kan hver enkelt av oss bidra. Blant forholdsregler er å vaske hendene ofte og godt, ikke hoste eller nyse uten å dekke til munn/nese og å holde seg hjemme hvis en blir syk. Dette er enkle tiltak som burde være lette å gjennomføre for de fleste av oss, når vi vet hvor viktige de er for å begrense smitte og antall sykdomstilfeller.
Ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) har vel 800 mennesker hittil dødd etter å ha blitt smittet av H1N1-viruset. To tredeler av de døde på verdensbasis er fra Latin-Amerika. Ledere fra latinamerikanske land forsøker nå å skaffe billig influensavaksine til befolkningen, men det er en bortimot umulig oppgave.
Noen vaksine mot svineinfluensaen er ennå ikke klar. Den kommer først i løpet av høsten. Kampen om vaksinen er imidlertid i full gang. Rike land står fremst i køen. De kan betale. Fattige land kan neppe forvente mye solidaritet når rike land ikke klarer å få tak i vaksine nok til egne innbyggere. Professor David Fidler ved Universitetet i Indiana i USA advarer mot en «vaksinekrig» som først og fremst vil ramme de fattige. Det er en betimelig påminnelse.