<p>Jeg er på vei til Vinstra på vegne av mine kolleger i Stortinget. Vi har valgt ut en verdig vinner av årets Peer Gynt-pris. Jeg har fått det ærefulle oppdrag å overrekke prisen.</p> <p>Peer Gynt-prisen går til en person eller institusjon som har markert seg på en positiv måte på det samfunnsnyttige plan og som har gjort Norges navn kjent i utlandet. Den utkårede er ingen ringere enn Ole Gunnar Solskjær.</p> <p>På mange måter er han en opplagt kandidat: Han er nok den nålevende nordmann som er mest kjent i utlandet. Han er legendarisk som fotballspiller. Hans evne til å avgjøre store kamper nesten bokstavelig talt i siste minutt er blitt et varemerke. Jeg har selv vært vitne til det to ganger hjemme på Old Trafford i Manchester. Han skrev seg for alltid inn i fotballhistorien da han avgjorde Champions League finalen i 1999.</p> <p>Ole Gunnar Solskjær er målrettet og kjent for å være på rette plass til rette tid. Han er fokusert og profesjonell i ordets beste forstand. Til tross for sin formidable suksess og berømmelse har han forblitt en jordnær familiemann fra Kristiansund; beskjeden på egne vegne, lojal mot klubben og real overfor motstandere som gjerne fikk en hjelpende hånd etter en takling.</p> <p>Alt dette og mer har gjort Solskjær til et flott forbilde for tusener av aspirerende fotballspillere. Synlige stjerner blir gjerne forbilder. Men det er ikke selvsagt at man er et godt forbilde.</p> <p>At han utenfor banen stiller opp både for sine og for en god sak, for eksempel som UNICEF-ambassadør, gjør Ole Gunnar Solskjær til en av de vi med hånden på hjertet kan si gjør oss virkelig stolte som nordmenn. Derfor stemte jeg på ham som årets Peer Gynt.</p> <p></p> <p></p>