Odd A. Salvesen, blant annet mangeårig styremedlem i Fullriggeren Sørlandet, avsluttet sitt innlegg i bystyret vedr spørsmålet om garantistillelse i anledning skipets dokking med å si: "Bring skuta hjem"!

Hovedbudskapet i Fædrelandsvennens artikkel om Sørlandet lørdag 31. mars var vel også det samme. Tidligere besetningsmedlemmer uttrykte bekymring blant annet for at fullriggeren er lite til stede i Kristiansand og hjemlige farvann.

Jeg er enig. "Sørlandet" må knyttes nærmere til Sørlandet! Og både daglig ledelse og styret i Stiftelsen Sørlandet har, slik jeg har forstått saken som nyinnvalgt styremedlem i stiftelsen, samme syn. Daglig leder, Per Filip Sommerstedts uttalelse til avisen lørdag bekrefter også dette, hvor han sier at målet er å få norsk skole eller universitet til å overta som hovedbruker av skipet med base i Kristiansand fra 2014, når kontrakten med det kanadiske college Class Afloat utløper.

Veldig moro ville det også være om "Sørlandet" igjen kan bli en "seilende ambassadør" for Norge og vår by og landsdel i langt større grad, ved for eksempel å besøke Houston, Singapore og Rio, hvor sørlandske næringsinteresser er betydelige. Nå er flere av Node-bedriftene på full fart inn som ledende aktører i Brasil, så kanskje et besøk fra vår landsdels eget flaggskip kunne være noe som de også kunne nyttiggjøre seg i sin "merkevarebygging" ute i den store verden? Og med sørlandske ungdommer, skole— og universitetsfolk, kulturmennesker, næringslivsrepresentanter, journalister og andre entusiaster ombord? Og kanskje til og med borgermesteren og et par andre politikere, om det skulle være plass? "Brand building" for by og landsdel?

Men utfordringen ligger på finansieringen. Jeg vil ikke være så negativ som Rødts bystyrerepresentant, Halvor Fjermeros, og si at byen kan bli sittende med svarteper i den sammenheng. Jeg vil nok heller si at Kristiansand lenge har tatt et hovedansvar for å ta vare på den stolte, maritime kulturarven som "Sørlandet" representerer, men at det nå vil være helt urimelig om ikke nasjonale myndigheter kommer langt sterkere inn i bildet. Kanskje kunne det, slik det nevnes fra enkelte hold, ha vært taktisk "smart" å begrense kostnadene ved den kommende dokking til det minimum som måtte til for å passere klasse/beholde sertifikatene, og så heller gått tilbake til verkstedet igjen når ytterligere finansiering var sikret fra Kulturdepartementet og andre kilder.

Et enda mer ytterliggående alternativ kunne vært å la skuta "avskiltes", og så heller vurdere å komme under seil igjen på et fremtidig tidspunkt – når betalingsviljen fra departement og andre bidragsytere var vesentlig større, med de ganske uoversiktlige kostnadskonsekvenser dette ville fått. Stiftelsens styre og ledelse har valgt å arbeide nært sammen med skipsteknisk ekspertise for å finne frem til en løsning med best mulig "langsiktig totaløkonomi", hvor man har vært villige til å ta en viss merkostnad i år i forhold til de tekniske minstekrav, mot å få større besparelser fremover.

Bystyret valgte å imøtekomme anmodningen om garantistillelse på dette grunnlaget, men har tillit til at en del av garantiansvaret vil bli avlastet mot blant annet fylkeskommuner, og at blant annet Kulturdepartementet vil følge opp gitte signaler om større deltakelse i skipets finansiering fremover.

"Sørlandet" er fantastisk verdifull for byen, landsdelen og hele vår maritime nasjon. La det bli reflektert i finansiering og bruk fremover!