Hvem har makten i Helse-Norge?

Denne kåringen skjer annethvert år, men det er viktig for oss å understreke at listen ikke er noe forskningsprosjekt, sier redaktør Markus Moe i Dagens Medisin, som selv er medlem i juryen.

Samtidig tror jeg den gir et ganske godt bilde av makt i Helse-Norge per høsten 2014. Juryen består ellers av Ansgar Gabrielsen, tidligere næringsminister og helseminister, og nå konsulent i eget foretak, Anne Kari Lande Hasle, spesialrådgiver under Høie og Bjørn-Inge Larsen, og tidligere departementsråd i Helse— og omsorgsdepartementet, Anne Kjersti Befring, som arbeider med sin doktorgrad, med to års permisjon fra jobben som direktør for juridisk avdeling i Legeforeningen, ogTord Dale, kommunikasjonsrådgiver i PR-selskapet Burson-Marsteller, og tidligere politisk rådgiver for helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og samfunnskontakt i farmaindustrien.

Den ferske maktlisten toppes av helseminister Høie, en plassering som ikke er opplagt, siden bare to helseministre før han har vært rangert på topp i løpet av fjorten år, for seks og tolv år siden.

Høie topper listen med 146 av 150 mulige poeng, til tross for at helseminister Høie sliter med å innfri løftene til opposisjonspolitiker Høie. I opposisjon var Høie nådeløs i sin kritikk av Oslo Universitetssykehus, og krevde ekstern granskning av fusjonen. Da han ble minister klarte ledelsen i OUS å overtale han til å droppe hele granskningen. Høie garanterte også da han var i opposisjon at de regionale helseforetak skulle nedlegges så fort som overhodet mulig, noe som ikke lenger synes å ha noen hast.

Jurymedlem Dale hevder at Høie nå sier det samme som han kjeftet Anne-Grete Strøm-Erichsen huden full for, noe Gabrielsen ikke tar like tungt. Man skal aldri undervurdere det som i kommunikasjonen heter det «etterlatte uttrykk», hevder han. Høie er bedre på å si det samme som Strøm-Erichsen.

Gabrielsen mener også at det må være noe galt i et land hvis helseministeren ikke oppfattes som nummer én på sitt område, noe som har skjedd flere ganger tidligere, selv om ikke noe sendes til Stortinget som bronsevinner Erna Solberg er imot.

Den stjernen, som fire ganger tidligere har lyst sterkest over Helse-Betlehem, departementsråd Bjørn-Inge Larsen, havner i år på andreplass. På faglig anseelse scorer han høyere enn helseministeren. Tre av hans tidligere topplasseringer kom som helsedirektør. I 2012 ble han som fersk departementsråd rangert over sin sjef, den ferske helseminister Jonas Gahr Støre. Larsen overtok forøvrig stillingen etter maktjury-medlem Anne Kari Lande Hasle, som i Dagens Medisin omtales som Larsens «fødselsmor og mentor».

Hos Lande Hasle, som var med på å ansette Larsen, både som helsedirektør og departementsråd, sitter superlativene løst, står det i avisen.

Larsens etterfølger som helsedirektør, Bjørn Guldvog, lyser ikke like sterkt på himmelen, og havner utenfor pallen, på den for alpinister så bitre fjerde plassen, men er nok fornøyd med det. Guldvog var akkurat den type leder man trengte; rolig, klok, en som forsto når han selv og andre skulle ta beslutninger. Vi kunne ikke hatt en ny Bjørn-Inge Larsen, det ble litt for konkurrerende for politikerne, sier Tord Dale.

Maktlisten avspeiler ikke virkeligheten med to desimaler, bare juryens syn. Selv om vi ikke snakker om Nobelprisen, så har enkelte bloggere satt spørsmålstegn ved sammensetningen av juryen, siden et jurymedlem har ansatt, og arbeidet tett innpå, flere av de høyest rangerte, og to er konsulenter, og sikkert fullstendig klar over hvem som deler ut sleivene til de feteste grøtfatene.

Listen inneholder plasseringer det kan være interessant å bite seg merke i, ikke minst nedover listen. De øverste er nok kumulert etter tittelen på stemplet deres, og vil når de mister stemplene være ute i mørket.

På listens 9. plass finner vi min tidligere avdelingsoverlege ved Radiumhospitalet, nå direktør i Helse-Bergen og styreleder i Helse Bergens største konkurrent, OUS, Stener Kvinnsland, og på 10. plass min tidligere sjefslege Bjørn Erikstein, nå direktør i OUS. Siden de og jeg har helt motsatt syn på om Radiumhospitalet skal nedlegges eller ikke, så skal jeg avstå fra å gå nærmere inn på dem, bare henvise til omtalene og bloggene. Mens flere og flere aviser bukker under, så blir blogger og graffiti mer og mer veggaviser for folket, og stadig viktigere.

Noen av de mest interessante listeplasseringene finner vi fra plass 20 og nedover.

Per Bleikelia på 20. plass er en tidligere politimann, som ikke er bemannet med våpen, bare sunn fornuft og lydhørhet overfor pasienter og ansatte, noe andre ledere også burde vært. Han erdirektør på vesle Ringerike sykehus, og rangert hele 23 plasser over sin sjef i Helse Vestre Viken, 8 plasser over styrelederen i Helse Sør Øst, og på plassen over Spekter-sjef Bratten, slik han også var detda begge jobbet i Personalavdelingen på Radiumhospitalet, han som personalsjef og hun som personalkonsulent. Juryen rangerer Bleikelia langt over de fleste direktørene i Universitetssykehusene, som UNN,Ahus, St Olav og SUS. Nestsjefen i St Olav er forøvrig rangert over sjefen, så vi opererer altså i Helse-Norge, som ellers i samfunnet, med et offisielt maktkart, og et som avspeiler virkeligheten.

Noen vil kanskje oppfatte det å bli rangert over sin sjef som en rose i knapphullet, men kan lett rive seg opp på tornene, siden ikke alle sjefer liker å bli forbigått av sine underordnede. Med unntak av styrelederne i de regionale helseforetak, så tillegger ikke juryen styrelederne i underliggende helseforetak særlig makt, i alle fall ikke nok til at de kommer på listen.

I bibelbeltet er alle dømt bort, med unntak av en pensjonist og direktøren for Helse Stavanger. Det er ikke sikkert at konsulent Gabrielsen og helsebyen på Eg blir redningen, for som i en helt annen sammenheng så er det ikke størrelsen det kommer an på, noe Bleikelias oppsiktsvekkende 20 plass beviser.