Tine Sundtoft

For å nå lavutslippssamfunnet, er vi avhengige av å utvikle ny teknologi. Bare det siste året har jeg besøkt flere bedrifter på Sørlandet. Jeg har blitt både inspirert og imponert over det jeg har sett. Når noen spør når det grønne skiftet skal begynne, er mitt svar: Det har allerede begynt. Vi står midt oppe i det.La meg ta noen eksempler. I februar i år besøkte jeg industribedriftene Alcoa og Eramet.

På Alcoas aluminiumsverk på Lista er utslippene av drivhusgasser per tonn aluminium redusert kraftig de siste 25 årene. De jobber for å utvikle teknologi som kan føre til ytterligere reduksjoner i utslipp og energiforbruk.

Energigjenvinning

Ved Eramets smelteverk for manganproduksjon i Kvinesdal har de satset stort på energigjenvinning. Den gjenvunnede energien brukes til produksjon av elektrisitet og oppvarming.

For meg — som klima- og miljøminister - er dette industribesøk som viser at vi er på rett vei.

I april besøkte jeg Elkem Solar som har utviklet en teknologi for produksjon av solcelle-silisium i Kristiansand. De forteller at de at bruker 75 prosent mindre energi enn ved tradisjonelle metoder.

For meg - som klima- og miljøminister - er dette industribesøk som viser at vi er på rett vei. Forståelsen for hvorfor vi må omstille oss til et lavutslippssamfunn, får stadig større utbredelse.

Alcoa, Eramet og Elkem Solar er alle med i Eyde-nettverket. Nettverket omfatter noen av de største prosessindustribedriftene på Sørlandet. I sommer fikk det offisiell status som prioritert næringsklynge. Utnevnelsen ble offentliggjort av næringsminister Monica Mæland og kommunalminister Jan Tore Sanner.

Teknologiutviklingen

Utnevnelsen understreker Sørlandets rolle som pådriver for den teknologiutviklingen som trengs i det grønne skiftet. I Eyde-nettverket finner jeg bedrifter med ledelse og ansatte som har visjoner, som forstår hvor vi er på vei, og som hver dag jobber for å ligge i front.

Utnevnelsen understreker Sørlandets rolle som pådriver for den teknologiutviklingen som trengs i det grønne skiftet.

Norge skal redusere sine utslipp av klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenliknet med 1990. I 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn. Men dette gjelder ikke bare Norge. En hel verden er i endring.

Innenfor EUs kvotesystem, hvor 140 norske virksomheter er med, skal til sammen over 12.000 europeiske kraftprodusenter og industribedrifter redusere sine utslipp kraftig framover. I 2030 skal utslippene av klimagasser være 43 prosent lavere enn i 2005. Da sier det seg selv at grønn og miljøvennlig produksjon vil kunne være et konkurransefortrinn i tida framover. Både nasjonalt og internasjonalt. Det har mange bedrifter på Sørlandet allerede forstått.

Forskning, utvikling og etablering av pilotanlegg må til for å lykkes. Ny teknologi, fornybar energi, grønn transport og skipsfart, karbonfangst og lagring, er blant regjeringens satsingsområder.

Økt bevilgningene

Vi har økt bevilgningene både til Enovas klima- og energifond og miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge.

Vi har nedsatt et lite og effektivt ekspertutvalg på grønn konkurransekraft - bestående av EUs forrige klimakommisær, Connie Hedegaard, og administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer.

Grønn skattekommisjon leverer sitt arbeid til høsten.Neste år kommer energimeldingen. Regjeringens strategi for bioøkonomi vil være viktig. Jeg får også gode råd og innspill fra et klimaråd jeg har nedsatt.

Regjeringens strategi for bioøkonomi vil være viktig. Jeg får også gode råd og innspill fra et klimaråd jeg har nedsatt.

I det grønne skiftet må industri og myndigheter spille på lag. Et siste eksempel fra Sørlandet illustrerer hvordan dette samspillet kan se ut.

Ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand, som jeg forøvrig ikke har besøkt ennå, jobber de for å utvikle verdens mest energieffektive kobberproduksjon. I sommer ble det kjent at Enova har bevilget 380 millioner kroner i investeringsstøtte til bedriften.

Hvorfor? Jo, fordi hvis Glencore lykkes, mener Enova sjansen er god for at den nye teknologien blir tatt i bruk innenfor hele konsernet. Dette er teknologi med stort spredningspotensiale. Ved å sette en ny standard for klimavennlig kobber- og sinkproduksjon, kan man bidra til store energi- og klimareduksjoner også utenfor Norges grenser .

Kan bli lykkelig av mindre

En klima- og miljøminister kan bli lykkelig av mindre. Det er slike satsinger regjeringen vil se mer av.

Utslippene fra industrien i Norge har allerede gått ned. Industrien har gjort en formidabel innsats. Men mye kan også bli bedre. Vi har fortsatt en lang vei å gå.

Da trenger vi forbilder, eksempler til inspirasjon og etterfølgelse. Jeg finner flere av dem på Sørlandet.