Det bor mer enn to millioner mennesker bare mellom Stavanger og svenskegrensen. På tross av denne befolkningskonsentrasjonen er dette havområdet ikke prioritert høyt i noen av de skandinaviske landene. Snakker man om marin satsing i Norge, tenker man først og fremst på nordområdene. I Danmark tenker man først og fremst på Nordsjøen, og i Sverige på Østersjøen.
Dette gjør Universitetet i Agder noe med: vi har opprettet et senter for marinbiologisk forskning, med realistiske ambisjoner om å bli verdensledende. Dette gjør vi ved å bygge på de solide tradisjoner innen marinbiologi som gjennom mer enn 100 år har vært utført ved forskningsstasjonen i Flødevigen. Denne institusjonen var først privat; den ble etablert av Gunder M. Dannevig med navnet Flødevigen Udklækningsanstalt (av torskelarver). Fra 1974 ble den inkludert som en avdeling ved Havforskningsinstituttet.
Gunder Mathiesen Dannevig (1841— 1911) var den første i Norge som mente at kontrollert klekking av torsk kunne styrke bestanden i sjøen - en idé han satte ut i livet ved å etablere
denne «udklækningsanstalten». Dannevig var opprinnelig skipskaptein, men ble fra rundt 40 års alder selvlært fiskeriforsker på heltid.I perioden 1886— 1971 ble det hvert år i snitt klekket og satt ut 340 millioner torskelarver langs Sørlandskysten. Det var lenge uklart om dette hadde noen effekt, men forskning viser nå at i noen områder hadde utsettingen den ventede effekten - selv om det neppe var økonomisk bærekraftig. Det er da heller ikke dette Gunder Dannevig er mest kjent for: i dag er han mest kjent for etableringen av et overvåkningsprogram langs sørlandskysten. Opprinnelig hadde programmet fokus på torsk, men det ble etter hvert utvidet til overvåkning av det biologiske mangfold langs kysten. Dette
UiA får drahjelp fra en etablert og internasjonal velrenommert forskningsgruppe, og denne gruppen får på sin side styrket sine muligheter innen marinbiologisk forskning.
overvåkingsprogrammet har gitt oss helt enestående data på torsk og en rekke andre marine arter. Både norske og utenlandske forskere har analysert disse dataene som Dannevig la grunnlaget for og med dem som utgangspunkt publisert arbeidene sine i topp internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Dataene er en gullgruve: forskere fra store marinbiologiske forskningsmiljøer vil nå komme til Norge for å arbeide med dem, ikke minst i samspill med forskere fra Agder, det være seg Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen eller Universitetet i Agder.
Centre for Coastal Research (CCR): Det nyetablerte (2013) marine senteret CCR () er den faglige plattformen Universitetet i Agder bygger sin marine satsning på. Gjennom en klar prioritering av denne etableringen har staben ved senteret økt delvis som et resultat av at UiA har bidratt med to stipendiater, en postdoktor, og fire professor-II stillinger. Videre har staben økt gjennom innhenting av eksterne midler fra Aust-Agder kompetansefond, to tilslag hos Regionale forskningsfond (RFF Agder) samt fra Norges forskningsråd. På bakgrunn av gode resultater, har UiA prioriotert to faste nyansettelser til denne satsningen. Miljøene ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen og UiA jobber nå tett i prosjekter og publiserer godt sammen. Dette er forøvrig den type satsning som Kunnskapsdepartementet
Snakker man om marin satsing i Norge, tenker man først og fremst på nordområdene. I Danmark tenker man først og fremst på Nordsjøen, og i Sverige på Østersjøen.
forventer at norske universiteter skal gjøre for å frembringe flere verdensledende fagmiljøer i Norge. Vi er ikke der ennå, men vi er på god vei. Ikke minst har vi evnet å trekke til oss noen av de beste internasjonale forskerne. Dette forskningsmiljøet har også evnet å hente inn mye eksterne ressurser. Sammen med Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og UiO satses det nå på et å få støtte til et Senter for Fremragende Forskning (SFF) i 2017 - en ambisjon som klart ligger innen rekkevidde.
Nasjonalt og skandinavisk samarbeid : I tillegg til forskningsinstitusjoner i regionen er Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo med i denne satsningen. Dette er en koalisjon til alles beste: UiA får drahjelp fra en etablert og internasjonal velrenommert forskningsgruppe, og denne gruppen får på sin side styrket sine muligheter innen marinbiologisk forskning, blant annet gjennom gjensidig utveksling av studenter og unge forskertalenter.
Dette nasjonale samarbeidet er også blitt til et skandinavisk samarbeid. Universitetet i Oslo og Gøteborgs universitet har lenge hatt et nært samarbeid innen marinbiologisk forskning. Sommeren for halvannet år siden - under Arendalsuka - ble også Aarhus universitet tatt med i samarbeidet. Den kommende våren vil det, delvis som resultat av denne prosessen, bli utviklet en større søknad om EU-midler (fra «Interreg»-programmet) med Skagerrak som fokusområde. Dermed er flere av de sentrale akademiske institusjoner - ikke minst universiteter - samlet om utforskningen av Skagerrak.
Endelig får Skagerrak den forskningsmessige oppmerksomhet dette havområdet fortjener. Universitetet i Agder tar utfordringen - og gir grobunn for et verdensledende forskningsmiljø i regionen.