Jeg har ikke barn, men dersom jeg får det en dag vil jeg at de skal vokse opp frie.

Det er nemlig noe alvorlig galt med holdningene til kjønn i samfunnet vårt. Dessverre kan ikke barn det i dag — det er nemlig noe alvorlig galt med holdningene til kjønn i samfunnet vårt. Vi har i lovens navn hatt full juridisk likhet mellom kjønnene siden 1978 da Likestillingsloven ble innført. I teorien skal ikke kjønn være noen begrensing. Slik er det ikke i dag, og det gjør meg sint. Veldig sint.

Senest forrige uke kunne vi lese om foredragsholder og blogger Cecilie Thunem-Saanumsom hetses fordi hun er karrierekvinne. «Vet du hvordan barna dine ser ut?» og «Oi, er du hjemme?» , er noen av kommentarene hun har fått. «... jeg har fått mange henvendelser som ikke er synlige på Facebook, som er av slik karakter at de begrenser hverdagen for meg,» forteller hun.

Når en kvinne fremstår som så sterk som Thunem-Saanum, lar slike bemerkninger begrense sin hverdag, tenk da hva kjønnsstereotypier gjør med unge jenter.

Fædrelandsvennen har også fått juling de siste dagene fordi vi er med på å arrangere en næringslivskonferanse, uten kvinnelige paneldeltakere. Og når sånt kan skje i 2014 beviser det at likestilling er en pågående kamp.

**Kjønnsfokuset begynner så altfor tidlig** . Allerede når barna er babyer blir de tildelt «jentefarger» og «guttefarger». Etter hvert som de blir større kler jentene seg ut som prinsesser og leker med babydukker og Barbie. Guttene kler seg ut som Kaptein Sabeltann og leker med biler og lego

. Selv om foreldrene prøver å gi barna sine kjønnsnøytrale leker, er det en hel industri som forteller jentene at de skal være søte, pene og helst vokse opp til å bli modell eller jobbe i et omsorgsyrke. Guttene skal være tøffe og ha maskuline forbilder, og helst ende opp med å bli bedriftsleder eller ha et praktisk yrke som tømrer eller mekaniker. Disse bildene gjør noe med oss. De former oss. Begrenser oss. Forfølger oss.

For noen uker siden var jeg på butikken, på utkikk etter favorittbladet mitt «Historie». Det var plassert under «Mann livsstil». Hva slags blader kunne «Kvinne livsstil» tilby meg? Blader om trening, skjønnhet, mammarollen og interiør. Er det virkelig dette jeg skal begrenses til?

Den amerikanske dokumentaren «Miss Representation» (2011) tar opp hvordan medias bilder av kjønn påvirker kvinner i dag. Det er et dystert bilde som males.

Vi blir fortalt at en kvinnes utseende er alt som gir henne verdi. Begrensende? Ja. Konsekvensene av disse bildene? Alvorlige.

Ungdommer bruker stadig mer tid på ulike medier. Hva slags kvinner er det de ser? I Hollywood-filmene ser de unge, vakre, opererte kvinner i fortellinger om menns liv, der kvinnene kun eksisterer som sexy kroppsrekvisitter. Når den unge, pene og opererte kvinnen først har en hovedrolle handler det om å sikre seg en mann og få en familie. Eventuelt handler det om en «bitchy» kvinnelig leder som har ofret familielivet for karrieren.

Og disse fortellingene importeres i stor skala til Norge. Vi blir fortalt at en kvinnes utseende er alt som gir henne verdi. Begrensende? Ja. Konsekvensene av disse bildene? Alvorlige.

Her er noen deprimerende tall som er gjengitt i «Miss Representation»: 78 prosent av 17-åringer er ikke fornøyde med utseendet sitt. Depresjon blant jenter og unge kvinner er doblet fra 2000 til 2010. > Stadig flere jenter er misfornøyde med utseendet sitt. Hvordan er bildet i Norge? En fersk NOVA-rapport (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) viser at stadig flere jenter er misfornøyde med utseendet sitt. 17 prosent av de unge jentene som har deltatt i undersøkelsen, har et negativt kroppsbilde. I 2010 var tallet 12 prosent. Rapporten viser også at 39 prosent av jentene forteller at de er skuffet over seg selv. I fjor kunne NRK melde at i løpet av de siste sju årene har bruk av antidepressiva hos unge jenter mellom 15 og 19 år økt med 53 prosent. Allmennlege Jørgen Skavlan ser en klar sammenheng mellom økningen og medias påvirkning.

**American Psychological Association har nå definert selvobjektivisering som et nasjonalt problem.** Når en kvinne ser på seg selv som et objekt, er sjansen større for at hun har depresjoner og lav selvtillitt. «Jo mer kvinner ser på seg selv som objekter, jo lavere er sjansen for at huntror at meningene hennes teller, og det er mindre sannsynlig at hun stiller til valg eller stemmer», sier professor Caroline Heldman i dokumentaren.

Er det rart at det ikke er flere kvinnelige ledere i verden? Ifølge SSB var kun 35 prosent ledere kvinner i Norge i 2012. Og hva skjer med dem som blir kvinnelige ledere? Jo, sjansen er stor for at folk er mer opptatt av hvordan de ser ut, enn å høre på hva de har å si. Er det rart at kvinner unngår jobber der de er utsatt for kjønnshets?

Her er et par eksempel fra mitt eget yrke som journalist: En kvinnelig kollega av meg ble spurt av et intervjuobjekt (mann, 60 år) om hun var singel, med påfølgende kommentar: «Når sommeren kommer og gutta får se deg i bikini, da får du nok ikke være i fred».

«Når sommeren kommer og gutta får se deg i bikini, da får du nok ikke være i fred» Selv tenkte jeg aldri at mitt kjønn skulle være et «problem.» Så møtte jeg mannlige intervjuobjekter, ledere i 50-årene. Jeg kunne stille spørsmål etter spørsmål om jobben deres, men de så på den mannlige fotografen i 50-årene da de svarte. Jeg var som luft. Ubetydelig. Uinteressant. Dette skjedde flere ganger.

**Jeg ble sint og skuffet** . I ettertid har jeg tenkt: Ønsker virkelig disse mennene sine dette for sine døtre når de entrer yrkeslivet? Hvordan i all verden kan du som far forvente at unge menn skal behandle din datter som den flotte, intellektuelle, unge kvinnen hun er, når du ikke ser kvinner for noe annet enn fin øyepynt som skal ha middagen klar når far kommer hjem fra jobb?

Jeg har ikke barn, men hvis jeg får det en dag vil jeg at de skal vokse opp frie. Dersom jeg får en datter vil jeg at det skal være like selvfølgelig at hun vil bli politiker eller maskiningeniør som at hun vil bli sykepleier. Dersom jeg får en sønn vil jeg at det skal være like selvfølgelig at han vil bli jordmor som at han vil bli bedriftsleder. De skal slippe mobbing og kjønnshets for sine yrkesvalg. Skal de få den fremtiden, må vi som voksne i dag faktisk være den forandringen som vi vil se i verden.