Som skattebetaler og innbygger i Mandal kommune, og sikkert mange andre, er jeg opprørt, men ikke overrasket, over reportasjen i Lindesnes avis 17.12.2015 om budsjettkutt på 10 mill. kroner som spesielt vil ramme helse— og omsorg sterkt i tillegg til tidligere innstramminger.

Rådmannen har advart mot konsekvensene. Lederen av sykehjemmet har sagt sitt, fagforeningen har uttalt seg. Kommunalsjefen har gitt sin vurdering, men ingen representanter fra brukerne, enten stort eller litt behov for bistand, og ei heller ingen pårørende som ønsker å stå fram av naturlige årsaker.

Rådene fra rådmannen

Honnør til politikerne som har påtatt seg vervene, men når et knapt flertall ikke tar hensyn til rådene fra rådmannen, mener jeg det er feil pga. konsekvensene.

Så lurer jeg på om beslutningsgrunnlaget er for dårlig og at mange ikke kjenner godt nok til mange brukere sin situasjon hvor de fleste ansatte er lojale i forhold til sin overordnede arbeidsgiver: Bystyret. Ansatte har jo også taushestplikt. Ledere spesielt har jo også en kryss-press-situasjon som de må leve med. Kommunen har sikkert også sett på mulige «energilekkasjer og mulige tidstyver. Så vidt jeg har registrert er det kun en bystyrerepresentant som har fulgt hjemmesykepleien på sin hastige ferd hos hjelpetrengende.

I riket til Bjørn Eidsvåg og Kjartan Fløgstad, Sauda, var det også for flere år siden anstrengt økonomi i perioder selv om vår nye fylkesmann Stein Ytterdal i en periode, ved smelteverket, sørget for skatteinntekter til en slunken kommunekasse. På den tid hadde Sauda om lag halvparten av innbyggere i forhold til Mandal. Jeg opplevde enstemmige vedtak i viktige budsjettsaker som gjaldt helse- og sosialsektoren. Jeg tror at en av årsakene til dette var skikkelige lokalkunnskaper om «svake gruppers levekår» og tilslutning til solidaritetsprinsippet. Derfor oppfordrer jeg flere sentrale politikere inkl. gruppelederne i bystyret, om å ta seg en tur rundt om på hjemmene sammen med kommunenes viktigste og mest grunnleggende ressurs: de ansatte. Taushetsplikten lar seg sikkert ordne i vårt relativt lille lokalsamfunn med mange positive trekk.

Flere eldre, færre yngre

Når det gjelder den demografiske utviklingen noen år fremover med stadig flere eldre og mindre antall yngre vil jeg anbefale at disse tenker enda bedre igjennom hva en selv kan gjøre både i forhold til boligforbedringer og sparing dersom en skulle få uhelse. Det offentlige vil neppe kunne dekke alle nødvendige behov dersom ikke skattene må økes noe antar jeg. Den nordiske velferdsmodellen har til nå vært et forbilde for mange andre land.

Jeg minnes at Sven Seljom hadde et såkalt politisk populært utrykk om «å snu alle steiner», men jeg lurer på nå hvor mange ganger steinene skal snus, og om kvantitet skal gå på bekostning av kvalitet. Mennesket er ingen robot og har helt basale behov som ikke alltid moderne teknikk kan erstatte.