Med ulike marginer ville partiene bak det rød-grønne regjeringsalternativet ha hatt et flertall på Stortinget helt siden 2003, basert på de månedlige partibarometrene.
Skal denne trenden snus de to siste ukene fram til valget kan det synes som om det må skje et politisk under.
Men undrenes tid er ikke over i politikken. Særlig ikke fordi meningsmålingstallene tilslører politiske realiteter som lett kan vippe valgresultatet over i de borgerliges favør på valgdagen.
For valget blir neppe avgjort av at Høyre, KrF eller Frp går noen prosentpoeng fram eller tilbake i forhold til dagens målinger. Valget avgjøres av om Venstre klarer å passere sperregrensen på fire prosent. Venstre er valgets joker.
For i samtlige målinger og mandatberegninger som er foretatt de siste ukene har Venstre ligget under sperregrensen. Ved valget i 2001 fikk partiet 3,9 prosents oppslutning, og manglet 2535 stemmer på landsbasis for å passere sperregrensen.
Da ville partiet ha konkurrert om utjevningsmandater. Etter den nye valgordningen konkurrerer partiene om 19 utjevningsmandater. Siden Venstre i meningsmålingene hittil ikke har oppnådd fire prosents oppslutning, har de følgelig ikke blitt tildelt utjevningsmandater i de beregningene som mediene og meningsmålingsinstituttene foretar.
Passerer Venstre sperregrensen vil det derfor kunne utløse tilstrekkelig med Venstre-mandater til å gi den borgerlige blokken flertall. Etter TNS Gallups siste måling fikk Sp seks utjevningsmandater med en oppslutning på 5,4 prosent. I denne målingen fikk Venstre en oppslutning på 3,1 prosent.
Og når vi vet at Venstre gjør det bedre ved valg enn på meningsmålingene, skal det lite til før partiet kan ta for seg av utjevningsmandatene.
Skal borgerlige velgere stemme taktisk er Venstre partiet som kan sikre en borgerlig valgseier. For en stemme til Venstre i agderfylkene teller i denne sammenheng like mye som en stemme til Venstre i Oslo eller Finnmark.