TAKTIKK: I går ble unntakstilstanden i Serbia opphevet. Det betyr ikke at normaliteten er vendt tilbake i det krigsherjede landet. Men det betyr at en rekke forbud og ekstraordinære tiltak er opphevet. Det viktigste er kanskje at den politiske prosessen formelt kan komme i gang igjen. Og at situasjonen for opposisjonelle og «frie» medier — og dermed det som er igjen av opposisjon i landet - blir noe lettere.Det store, ubesvarte spørsmålet nå er president Slobodan Milosevic' stilling etter det tapte slaget om Kosovo. For Vesten og store deler av det internasjonale samfunnet, som i årevis vil være engasjert i normaliseringen på Balkan, er Milosevic den store, stygge ulven - for å si det mildt. Det samme er han for kosovoalbanerne og den serbiske opposisjonen.Mavefølelsen sier at et statsoverhode som den jugoslaviske presidenten, ikke kan bli sittende særlig lenge. Han har tapt fire kriger, påført hundretusener av mennesker - også egne landsmenn - ufattelige lidelser, og kan ikke forlate landet uten å bli arrestert som kriminell og forbryter mot menneskeheten. Problemet er bare det at i tilfellet Serbia gjelder ikke normal, vestlig tankegang.De siste meningsmålinger viser at Milosevic' stilling er noe svekket i befolkningen. Men fortsatt er han landets desidert mest populære politiker. Som nummer to, langt bak presidenten, kommer den omdiskuterte «opposisjonspolitikeren» Vuk Draskovic.Allerede før unntakstilstanden ble opphevet i går var det tegn til misnøye med Milosevic i den jugoslaviske hæren, i den ortodokse kirken, og ikke minst, blant kosovoserbere som føler seg forrådt i Kosovo. Ellers prøver den opposisjonspolitikeren Zoran Djindjic å mobilisere motstanden fra Montenegro der også provinsledelsen er i opposisjon til Beograd.Hovedkravet fra opposisjonen er tidlige valg i Jugoslavia. Det vil trolig bli avslått av Milosevic. Selv er han valgt til føderal president fram til år 2002. Det samme er den serbiske nasjonalforsamlingen, mens føderasjonens folkevalgte sitter til 2001. Et krav om en overgangsregjering ledet av Vuk Draskovic er allerede avslått av Milosevic.De mest pessimistiske observatører regner med at Milosevic nå vil bruke den samme utmattingstaktikken overfor opposisjonen som han gjorde vinteren 1997-98 da tusenvis av opposisjonelle marsjerte i Beograds gater i månedsvis. Om han vil lykkes denne gangen er en annen sak. Når det endelig går opp for det serbiske folk hva som har skjedd i Kosovo, og hvor isolert og økonomisk ruinert landet deres er, kan alvorligere midler enn protestmarsjer raskt bli tatt i bruk.