Spørsmålet om hvor stort Fremskrittspartiet kan bli, er et spørsmål valganalytikere har syslet med i årevis. Og svaret må naturligvis ses i lys av det potensial partiet har i befolkningen. Men det er ikke nok, for når det gjelder Fremskrittspartiet, er de indre organisatoriske forholdene av vel så stor betydning som de ytre sosiologiske. Under Carl I. Hagens myndige ledelse har partiet, i motsetning til sine nordiske paralleller, klart å hevde seg godt gjennom flere år.Men det skyldes ikke mangel på indre bråk, det skyldes Hagens håndfaste opptreden når kaoset har truet partiet eller opposisjonelle elementer har utfordret hans lederskap. Hagen har lang trening i å lempe ut kranglefanter og brysomme personer. Noen ganger har det holdt å antyde for de brysomme at de fikk finne frakken sin selv, slik det skjedde da Hagen anbefalte stryking av partiets listetopp i Oppegård, Oddbjørn Jonstad, foran årets valg.Hagen har heller ikke lagt skjul på at det bråket Jonstad satte i gang, og som Vidar Kleppe og Øystein Hedstrøm var delaktige i, ødela for en betydelig fremgang ved valget. Fremskrittspartiet gjorde et godt valg, men hadde ifølge meningsmålingene enda mer inne. Dette ble skuslet bort i valgkampens avslutningsfase, for så vidt ikke et nytt fenomen der i gården.Bortsett fra dette har valgkampen vært av det ryddigere slaget for Fremskrittspartiet. Om det har gjæret rundt omkring, har partiets tillitsvalgte maktet å holde tett til valget var omme, i skarp kontrast til det famøse ordfører— og redaktøropprøret i Arbeiderpartiet da det bare var dager igjen til valget. Men nå er freden brutt. I Vest-Agder Frp slipes knivene får å ta listetoppen Arild Birkenes. Et godt organisert opprør, som tydeligvis har feste i sersjantsjiktet i partiet, rettes mot den tidligere partisekretæren og Høyre-mannen.Vi skal ikke spå hvordan akkurat det vil ende, men vi noterer oss at Fremskrittspartiet stadig er sin egen verste fiende. Det virker som dette partiet mer enn noe annet parti trekker til seg folk som er disponert for å krangle. Vel er ikke Arbeiderpartiet noen søndagsskole, Senterpartiet sliter med folk som hopper av til alskens bygdelister, og mangt et lokalt Høyre-lag plages av at det først og fremst er en samling sterke individer med sprikende meninger.Men ingen steder blir basketakene så røffe og karakteristikkene så grove som i Fremskrittspartiet. I så måte ser det ut til at partiformann Hagens røkt av hjorden er sisyfosarbeid. Ikke før har han ryddet opp et sted, så kan han brette opp ermene for en ny runde med krangel og bråk det neste. Det sies at Vest-Agders fremste politiske verksted er Telfords pub i Kristiansand. Hva Fremskrittspartiet angår er deres folk i så fall plassert på inn- og utsiden av døren, med utkasteren som oppmann.