Vestens luftkrig for en multietnisk, demokratisk Kosovo-provins i Republikken Jugoslavia, var en av de vanskeligste og mest omdiskuterte aksjoner i NATOs 50-årige historie. Nå spørs det om FNs og KFOR-styrkens innsats for å nå disse målene med fredelige midler blir en enda vanskeligere oppgave. Paradoksalt nok er det den folkegruppen luftkrigen ble utkjempet for, kosovoalbanerne, som begynner å bli det store problemet.Så langt har KFOR-styrken og den internasjonale tilstedeværelsen i Kosovo feilet katastrofalt på ett område; man har ikke klart å hindre flukten av kosovo-serbere ut av Kosovo. I dag skal det bare være et fåtall igjen av de cirka 200.000 serberne som sammen med to millioner kosovoalbanere utgjorde Kosovos befolkning. Kosovo begynner å bli en etnisk renset stat, bare med motsatt fortegn av den rensingen som skulle forhindres.Hvor vanskelig KFOR har for å takle de hjemvendte kosovoalbanernes grenseløse hat mot serberne kommer klart til syne i byen Orahovac i det nordøstlige Kosovo. Området er øremerket den russiske KFOR-kontingenten, men kosovoalbanerne vil ikke se russere i byen. Dette på grunn av Russlands tradisjonelt pro-serbiske holdning, og på grunn av påstander om at russiske leiesoldater skal ha deltatt sammen med serbiske soldater i utrenskningskrigen i Kosovo.Uansett årsak kan FN og KFOR ikke godta kosovoalbanernes forsøk på å hindre russisk utplassering. En slik konsesjon til kosovoalbanerne ville være skjebnesvanger for KFORs nøytrale status og hele grunnholdningen i det internasjonale engasjementet. Uansett om beskyldningene mot russerne er riktige eller ikke: For å bevare sin troverdighet må KFOR-styrken ned til minste detalj handle slik i Kosovo at deres tilstedeværelse ikke kan oppfattes som ensidig støtte til kosovoalbanerne — mot serberne.FNs oppgave i Kosovo kan for øyeblikket se håpløs ut. I bunnen av hele konflikten ligger det uavklarte spørsmålet om Kosovos fremtidige status og tikker som en udetonert bombe. I årene før NATOs luftkrig tviholdt FN og Vesten på prinsippet om Kosovo som en jugoslavisk provins med utvidet selvstyre for den albanske befolkningen. Etter hvert som UCK-geriljaen viste sterkere og sterkere tenner og de serbiske overgrepene mot sivilbefolkningen tiltok, økte også kravet om en fullstendig løsrivelse fra Milosevic' Jugoslavia.Etter NATOs luftkrig, massakrene, utdrivelsen, tilbakevendingen og ny vold med motsatt fortegn, er hatet de to folkegruppene imellom sterkere enn noen gang. I går kom så påstander fra Beograd om at så mye som 100.000 albanere skal ha tatt seg ulovlig inn i Kosovo. Dersom KFOR ikke klarer å holde på autoriteten og troverdigheten, kan hele Kosovo-provinsen komme ut av kontroll og ende opp som en selvstendig ministat eller storalbansk provins. Mer og mer tyder på at nøkkelen til et fredelig, multietnisk Kosovo ligger i Beograd. Bare et dyptgripende serbisk regimeskifte, med full anerkjennelse av kosovoalbanernes rettigheter, kan trolig hindre et totalt brudd. Om det er den riktige løsningen, er en annen sak.