Med Ericssons siste nedbemanning, hvor 160 av selskapets ansatte i Grimstad sies opp, finnes det ikke lenger noe it-lokomotiv, verken i Grimstad eller på Sørlandet.For de som har villet se, kommer ikke den siste nedbemanningen i Grimstad som noen overraskelse. Ericsson-konsernet har slitt på et fallende marked, og de siste par årene har underskuddene vært tosifrede milliardbeløp. Konsernet er derfor inne i en nedbemanningsprosess hvor de skal kvitte seg med 45.000 ansatte. Det ville vært underlig om ikke dette også rammet virksomheten i Norge.Selv om Ericsson-konsernet opprettholder 100 arbeidsplasser i Grimstad, er det konsernets kjernevirksomhet — indrefileten, den avanserte høyteknologien - som nå forsvinner fra Grimstad. For nedbemanningen rammer GPRS-teknologien hvor Ericsson har vært verdensmestrer. Dermed er det den mest avanserte utviklingsavdelingen innenfor denne bransjen i landsdelen som nå avvikles i Grimstad.Ericssons nedbygging i Grimstad kommer i tillegg til at Telenor også har avviklet store deler av sin virksomhet i byen. Dermed er de to søylene som HiAs sivilingeniørstudium i informasjons- og kommunikasjonsteknologi var basert på å samarbeide med, i ferd med å smuldre opp. Selv om dette lar seg kompensere på et vis, er det klart at Ericssons avvikling i Grimstad også har slike ringvirkninger. Det som nå skjer i Grimstad angår derfor hele landsdelen. Sentrale forutsetninger for at Sørlandet skal utvikle seg til et senter for informasjons- og kommunikasjonsteknologi er borte. Denne virkeligheten må våre politikere og næringslivsledere nå se i hvitøyet. Skriften har stått på veggen i lengre tid.Det er ingen politikere som kan snu denne utviklingen gjennom dekreter eller beordre Ericsson tilbake til Grimstad. Politikernes jobb nå er å legge forholdene til rette for at den gjenværende it-industrien kan få best mulige rammevilkår for å utvikle seg videre.Fortsatt er det et halvt tusen arbeidsplasser innenfor denne industrien i landsdelen. Men realiteteten er at de bedrifter som skulle føre an som landsdelens teknologilokomotiver har koblet seg løs og forlatt oss.Spørsmålet er om det som er igjen av it-miljøer og bedrifter er i stand til å danne en vekstkraftig «næringsklynge» som er spennende nok til å tiltrekke seg nye industrietableringer. Hvis ikke er vi redd for at it-eventyret på Sørlandet kan være over.