Stort bedre er det ikke i Stortinget. Ap har valgt tre menn og én kvinne som sine komitéledere i nasjonalforsamlingen. Kun to Ap-kvinner sitter i den prestisjefylte finanskomiteen. Andelen kvinner i flere viktige stortingskomiteer er under 15 prosent.
Aps landsmøte vedtok i vår at det skal være 50 prosent kvinner i alle styrende organer. Det som har skjedd etter valgseieren i september, viser at det langt mellom liv og lære i partiet. Nå bli det oppvask. En sentral kilde i Ap sier i VG søndag at den skrikende mangelen på kjønnsbalanse blir tema i sentralstyrets neste møte.
Den grove diskrimineringen av kvinner Ap har gjort seg skyldig i, kommer mens private selskaper er pålagt å ha minst 40 prosent kvinner i sine styrer. Fristen for å etterkomme pålegget er 1. januar 2006. Politikerne truer næringslivet med bøter eller tvangsoppløsning av selskaper om ikke kravet til kvinnerepresentasjon oppfylles. Dette er dobbeltmoral av beste merke fra politisk hold.
Likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) uttaler at det er vanskelig å gjøre noe med den skjeve kvinnerepresentasjonen i regjering og storting, og peker på at ansvaret ligger i de enkelte partigruppene. Dette er en utidig form for ansvarsfraskrivelse. Likestillingsministeren bør heller gripe fatt i den urimelige forskjellsbehandlingen, og si rett ut at dette ikke er godt nok, og at det må ryddes opp. Når politikerne kan kreve at private eiere ordner opp i sine selskaper, er det innlysende at de også må sørge for tilsvarende oppfølging i folkevalgte organer.
Dette handler om troverdighet. Ryddes det ikke opp, kan næringslivet med rette vise til at lovgiverne ikke klarer eller er villige til å gjøre det de krever av andre. Å true bedrifter med sanksjoner hvis de ikke oppfyller kvoteringsbestemmelsene, er på sin plass, men det betinger at det politiske miljø feier for egen dør først. Skal de folkevalgte ha autoritet og troverdighet i dette spørsmålet, må de selv gå foran med et godt eksempel.