Som den var det for regjeringen Stoltenberg I, regjeringen Jagland, regjeringene Brundtland I, II og III, regjeringen Nordli, regjeringene Bratteli I og II.

Ingen av dem hadde funnet plass til regjeringsmedlemmer fra Sørlandet. Vi må 40 år tilbake for å finne den siste statsråden fra Sørlandet i en Ap-ledet regjering: kommunalminister Jens Haugland fra Kristiansand i Einar Gerhardsens siste regjering.

Arbeiderpartiet har altså lang tradisjon for å neglisjere Sørlandet i regjeringssammenheng, hvilket bør være et alvorlig tankekors for de lokale partiledere og partiarbeidere som gjorde et oppsiktsvekkende godt valg for partiet også i Agderfylkene.

Verken Rogaland eller Agderfylkene er representert i Stoltenberg-regjeringen, mens de tre nord-norske fylkene er representert med tre statsråder og Trøndelag og Vestlandet med tre hver.

En og annen statssekretær som måtte komme fra Sørvestlandet kompenserer ikke for den politiske innflytelse et regjeringsmedlem representerer. Vi har forståelse for at en regjeringssammensetning skal tilfredsstille en mosaikk av interesser. Men kjønn og distriktsrepresentasjon hører til de føringene som veier tyngst i enhver regjeringsdannelse. Det ble også vektlagt av statsminister Jens Stoltenberg i går.

Derfor er det en ren provokasjon når Sørvestlandet, med sine 650.000 innbyggere, ikke er representert i regjeringen, mens de tre nord-norske fylkene med sine 460.000 innbyggere er blitt tilgodesett med tre statsråder.

For vi vet hvilken betydning det har for en landsdels nærings— og samfunnsliv å ha en direkte kanal inn til maktens sentrum. Det har Sørlandet til fulle fått erfare i de to Bondevikregjeringene hvor vi var representert med Jon Lilletun og Ansgar Gabrielsen.

De har begge fungert som landsdelsrepresentanter når det har vært nødvendig, uten å tre ut av statsrådsrollen. Det gjelder både når enkeltsaker har stått på spill og når det gjelder å formidle synspunkter fra landsdelen på rikspolitiske spørsmål.

Vi må derfor konstatere at Sørlandet er satt mange år tilbake når det gjelder politisk makt og innflytelse ved dannelsen av regjeringen Stoltenberg. Vi skal få erfare en annen politisk hverdag i årene fremover.

Kari Henriksen, Freddy de Ruiter, Torbjørn Urfjell, Jens Jacob Åsbø og Jon Grindland kan konstatere at utakk er partiets lønn.