«E veid de' , men e' kankje seie e li de'». Fjernsynet kom sent her til landet, og da fargefjensynet skulle introduseres for 30 år siden, ble det oppfattet mer som et moralsk enn et teknisk anliggende. Og i Stortinget stemte 34 representanter mot innføringen av fargefjernsyn.Det er en rem av denne huden som har fulgt vårt forhold til TV som medium siden. Og en del av vår selvpålagte fjernsynsaskese har bestått i at vi ikke har tillatt reklame for politiske partier eller religiøse organisasjoner i TV.Mens vi dynges ned av TV-reklame for plater, aviser, filmer, leskedrikker og all verdens forbruksvarer i de kommersielle TV-kanalene, får ikke våre politiske partier lov til å markedsføre sine hjertesaker i TV-ruten.Annonsekronene må de forbeholde avisreklame, som paradoksalt nok når fram til langt flere potensielle velgere enn TV-reklamen. Og mens avisen VG vinner priser for sine salgsvekkende reklameinnslag i TV-ruten, får ikke Senterpartiet lov til å formidle sin politikk, enda VG er en langt viktigere institusjon når det gjelder å forme folks politiske holdninger enn de fleste politiske partier.TV-forbudet mot politisk reklame henger med andre ord ikke på greip. Det er en levning fra en tid hvor man betraktet TV-mediet som et amerikansk medieteknologisk overfall. Utviklingen når det gjelder den politiske journalistikken i mediene har også gått mer og mer i retning av at mediene selv styrer både dagsorden og debatten. Dette gjelder ikke minst i valgkampene. Både avisredaksjonene og radio og TV-redaksjonene er selektive med hensyn til hvilke saker de lar partiene slippe til med i spaltene eller på fjernsynsskjermen. Foran årets valgkampsendinger har både NRK og TV2 gjort det klart at de plukker selv de politikere som skal delta i valgprogrammene ut fra journalistiske kriterier.Dette skjer i et TV-medium som ikke har noen flate for «leserbrev». Derfor er behovet kanskje størst i TV for de politiske partiene til å komme til orde med sine egne, ufiltrerte budskap. I dagens situasjon ville vi tro at KrF kunne hatt behov for å kjøpe seg reklametid i TV2 for å få anledning til å kommunisere sitt syn på andre saker enn en henlagt voldtektsanmeldelse.