Det store auditoriet på Gimlemoen var da også tilnærmet fullsatt. Men den som så litt nærmere på hvem som hadde møtt opp, kunne raskt registrere at det i all hovedsak var studenter og det vi omtalte som «menigheten» på reportasjeplass i lørdagsavisen: Ansatte på HiA og fra Gimlemoen-miljøet for øvrig, noen politikere, byråkrater og NHO-ansatte, samt representanter for bedrifter som har samarbeidsavtaler med siviløkonomstudentenes linjeforening Mercurius. Kort sagt: Mange som opplever en forpliktelse til å delta på Sørlandskonferansen. Ære være dem alle, men utover denne kretsen var kanskje ti personer til stede fra det eksterne næringslivet. Slik sett levde Sørlandskonferansen 2004 opp til en langvarig tradisjon.At årets arrangementskomité oppfatter oss som negative når vi påpeker situasjonen, kan vi forstå. Studentene jobber iherdig med arrangementet, samtidig som de sliter med kontinuiteten. Man er siviløkonomstudent ved HiA kun i to år, ettersom studiet bygger på den grunnleggende, toårige økonomisk/administrative utdanningen. Det blir å finne opp kruttet hvert år. Vårt ærend er imidlertid dette: Fakultet for økonomi og samfunnsfag ved Høgskolen i Agder er institusjonens største fagmiljø. Det burde være en faglig kraft i den regionen det er en del av. Det burde ha tette bånd ut til næringslivet på lille Sørlandet. Dessverre opplever vi miljøet som lite synlig, også etter at det er fylt opp med en rekke toppakademikere. Vi må anta at det jobbes hardt på kontorene og i auditoriene, men med noen hederlige unntak, merker vi lite til resultatene. Derfor er det så trist at Sørlandskonferansen, som burde være fremste bindeledd mellom økonomisk teori og praksis på Agder, aldri klarer å fange interessen til næringslivets folk.At det er slik, klandrer vi ikke studentene for. Men vi er kritiske til at det fagmiljøet som ikke hadde eksistert uten dem, ikke synes å løfte en finger når det åpenbart trengs. Vi undres: Har ikke Fakultet for økonomi og samfunnsfag ekspertise innen det grunnleggende, bedriftsøkonomiske fagområdet markedsføring? Ekspertise som kan stilles til Sørlandskonferansens disposisjon? Eller verre: Synes fagmiljøet det er uviktig om næringslivet oppfatter Sørlandskonferansen som interessant eller ikke?Det er ikke lenge siden vi brakte en helsides kommentarartikkel som åpnet med spørsmålet «Hvor er HiA i det sørlandske kulturlandskap og samfunnsliv — og hva er institusjonens bidrag til den opplyste offentlighet?» Sørlandskonferansen glir rett inn i spørsmålsstillingen.