Bakgrunnen for Guptas alvorsord er sjikanen og trakasseringen han og mange andre utsettes for, fordi de har en annen hudfarge enn flertallet.
At Gupta engasjerer seg er viktig. Som kunstnerisk leder i Kristiansand Symfoniorkester blir han lyttet til. Og han taler på vegne av mange tusen i vår by — om de jobber her midlertidig, er flyktninger, innvandrere, har en hvit og en mørk forelder eller er adoptert.
Det var ikke tilfeldig at Gupta entret bystyrets talerstol for å fremføre sitt budskap, for det finnes politiske partier som bygger opp under de holdningene han vil bekjempe. Men Guptas ord bør like mye være en vekker for andre partier - ja, oss alle. For lunkenhet og likegyldighet vil ikke føre til endringer.
VI HAR SETT altfor mye av politikere som peker ut syndebukker og stigmatiserer grupper ut fra kultur, tro og etnisk bakgrunn. De synes ikke interessert i å skape dialog og forståelse mellom mennesker, men appellerer til fremmedfrykt i håp om større oppslutning. Historien forteller i klartekst at en slik konfliktorientert tilnærming bare bidrar til å skape hat og frykt.
For vel ett år siden viste en undersøkelse at fire av ti ungdommer mener innvandring utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart. Et oppsiktsvekkende trekk ved undersøkelsen er at unge i Vest-Agder er de mest skeptiske til innvandring. Tallene forteller hvilken enorm utfordring vi står overfor.
DET ER LENGE siden Norge var et homogent samfunn, og en norsk borger var ensbetydende med en hvit nordmann. Vårt land er blitt en smeltedigel, et samfunn av mennesker med bakgrunn i mange forskjellige land. I Kristiansand er 130 nasjonaliteter representert.
Det betyr at vi mer enn noen gang må spille sammen for å utvikle et harmonisk fellesskap - hvor alle opplever tilhørighet. «Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred,» skrev Nordahl Grieg. Det er et ansvar som påhviler oss alle.