Artikkelen er basert på uttalelser eller rettere sagt på oppgulp fra Petter N. Tolnæs, landsstyremedlem i Venstre og KrFU-leder Emil E. Erstad. Det som faller denne trioen tungt for brystet, er at sittende regjering i neste års budsjett har besluttet å avkorte fratrekket i grunnpensjonen for pensjonerte samboere og ektepar gjeldende fra 1. september 2016. Dette blir i artikkelen omtalt som en gave på 2.7 milliarder til nevnte pensjonistgruppe og som det fremgår av artikkelens overskrift et tyveri fra fremtidige generasjoner. Maken til møl og ynkelige påstander er heldigvis enn så lenge sjelden kost.

Hvis det i det hele tatt er noen som blir bestjålet, så er det ikke neste generasjon, men dagens pensjonerte samboere og ektepar. De har gjennom et langt yrkesliv fra Trygdesystemet ble opprettet betalt inn trygdeavgift i fullt monn som alle andre i den tro at også de ville få pensjon som alle andre. Men fordi de underveis mot pensjonsalderen har inngåttekte— eller samboer-skap, ble pensjonen i første omgang avkortet med 50 % av grunnbeløpet per par. Med gjeldendegrunnbeløp vil det si hele kr 45.034,- per år.

Hvis det i det hele tatt er noen som blir bestjålet, så er det ikke neste generasjon, men dagens pensjonerte samboere og ektepar.

Etter hvert har Fremskrittspartiet over tid sørget for at denne avkortningen er blitt redusert til 30 % og har i neste års budsjett foreslått å redusere med ytterlige 10 %. Å påstå at dette er en gave til omtalte pensjonistgruppe, er langt fra sannheten. De har jo selv betalt inn disse pengene, og det kan i beste fall betegnes som en delvis tilbakebetaling av penger de ikke skulle ha blitt fratatt i det hele tatt. Over 15 til 20 års pensjonisttid dreier avkortningen seg om betydelige beløp for hvert pensjonistpar. Årsaken til avkortningen av pensjonen skulle være at det var billigere boutgifter for par enn for enslige. Det kan i noen tilfeller være så, men ikke for alle. Hvorfor er det pensjonister i par som skal betale for dette? Der er ingen holdbare argumenter for det. Kanskje det kunne falle de 2 politikerne og Fædrelandsvennens journalist inn å reflektere over de milliardbeløp pensjonister i par sparer samfunnet for med hensyn til hjelp og pleie når alderen riktig setter inn.

Hvorfor er det pensjonister i par som skal betale for dette? Der er ingen holdbare argumenter for det.

Mange av dagens pensjonister opplevde 5 års krig. Da hadde vi snaut nok mat og stort sett mangel på alt. Etter at freden kom tok det 10-15 år å gjenreise landet. Da hadde vi heller ingen overflod for å si det mildt. Mange av landets yngre befolkning vil ha vansker med å forstå hvordan vi hadde det. Vi jobbet 6 dager i uka, hadde 3 ukers ferie og beskjeden lønn. Vi hadde ikke råd til å reise på ferier. Etter hvert fikk vi et beskjedent barnebidrag. Når barnet ble 16 år, falt bidraget bort. Jeg sier ikke dette for å klage for jeg og mange med meg syntes vi hadde det riktig godt. Men jeg nevner det for å påpeke at det er mot denne generasjonen de 3 kumpanene bak artikkelenretter sin kritikk. At den yngre generasjonen nyter godt av velferdsordninger som vi i vår villeste fantasi ikke kunne forestille oss - så som 1 års betalt svangerskapspermisjon, kontantstøtte, subsidierte barnehaver etc. etc. som de ikke har betalt noe for, er bare bra. Men ikke kom her og påstå som dere gjør at pensonsreguleringen handler om urettferdighet mellom generasjonene for det er det så langt fra.

For ordens skyld nevnes det at jeg ikke er medlem av noe politisk parti.