Det er et stort beløp, og det er ufattelig mye lidelse for enkeltpersoner og deres familier. Det er mange færre helsesøstre, lærere og kilometer vei i det tapet. Regjeringa har levert tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet, og det er bra. Mye er bra der, men er det nok? Endringene i Arbeidsmiljøloven som nå flertallet har vedtatt, vil kunne trekke regjeringas visjoner og mål i motsatt retning, noe Arbeidstilsynet og andre faginstansers rapport støtter. Men regjeringas iver etter å realisere sin egen ideologi er større enn viljen til å lytte.

Bryte helgedagsfreden

Å innføre mer midlertidighet, bryte helgedagsfreden og fjerne kollektiv søksmålsrett er nytt, må vite. Jeg har det også sånn av og til. Noen ganger hender det at jeg tar ut en gammel kjole fra skapet, så ser jeg på den og sier til meg selv: Kari, den er ny. — Kari, den er ny, sier jeg, og gjerne en gang til. Det kunne være - ja, det er slett ikke utenkelig - at jeg kunne kommet til å tro på det selv.

Det er ikke bare det at standpunktet kalles nytt, det er det de ansatte vil ha, sier regjeringa selv om de samme ansatte har gått i tog og ropt taktfast nei takk. Det er som i gamle dager da mine barn var små, og jeg i en sammenheng kunne komme til å si: Ja, men det liker du jo. Og jeg fikk til svar: Nei, det gjør jeg ikke. - Jo, det gjør du da. - Nei, det gjør jeg ikke. Da snudde jeg meg bort og smilte og visste bedre - akkurat sånn som regjeringa. De har nemlig noen ideologiske mål å gjennomføre.

Politisk skillelinje

Det vi ser, har en klar, politisk skillelinje. Dette svekker arbeidstakernes mulighet til å bidra i kampen mot sosial dumping. Reglene er vanskelige å forstå, uklare og det er godt nytt for kriminelle arbeidslivsaktører i privat og offentlig sektor. Arbeidslivskriminaliteten holder på å spise opp næringslivet innenfra, og med økt midlertidighet og arbeidstakerorganisasjonenes reduserte makt, svekkes dette arbeidet.

Det er bekymringsfullt, det bidrar til å svekke evnen og mulighetene til i fellesskap å ta tak i den største utfordringa: et stadig mer velorganisert svart arbeidsliv. Alle er enige om at den må tas på alvor, og at vi må ha kraftfulle virkemidler. Regjeringa har valgt virkemidler som svekker, ikke styrker dette arbeidet.