Selvfølgelig er det umulig å måle resultatene av det. Det er umulig å fastslå om disse samtalene på en offentlig scene har noen målbar effekt på den psykiske helsen på Sørlandet, eller noen effekt for psykiatrifaget. Men det har utvilsomt vært et rom for åpenhet, et rom for å fjerne tabuer, for å diskutere smått og stort på et fagfelt som alltid tidligere har vært gjemt på lukkede avdelinger eller inne på legeværelsene.
For fagfolk, for pårørende og for andre publikummere med samfunnsinteresse, har det vært et nytt og levende forum for å bli bedre kjent med et fag det er mange myter rundt. Det har vært popularisering av akademia, effektiv forskningsformidling og sterke historier og vitnesbyrd. Det er gode grunner for at Abup-leder og psykiater Karl Erik Karlsen i 2007 mottok en pris for innovasjon, for å ha «rivd ned murer mellom psykiatri og resten av sykehuset.»
Det er egentlig en vanvittig tanke — lage talkshow av psykisk helse. Men temaet treffer bredt fordi den menneskelige psyke selvfølgelig er et stort univers. Omlag halvparten av den norske befolkning får i løpet av livet en eller annen psykisk lidelse, gjerne en depresjon. Det er også allmenngyldige spørsmål som reises, spørsmål om psykisk helse knyttet til kultur, modernitet, religion, sosiologi og demografi. Eksistensielle og samfunnsmessige spørsmål som angår oss alle. Å snakke om problemer kan være en løs floskel. Men vi tror på en normalisering og alminneliggjøring om utfordringer ved den psykiske helsen, både til enkeltmennesker og til et samfunn, en by eller landsdel.
Det kan nok godt være at spesielt Sørlandet har nytte av å løfte dette fram. Vi har i hvert fall en forestilling om at sørlendinger er lukkede, beskjedne mennesker som helst vil gi inntrykk av at alt er greit. Samtidig som vi leser i levekårsundersøkelser at vi spiser mye piller, er sykemeldte fra arbeidslivet og absolutt har vår andel av psykisk syke.
Flere sykehus burde prøve seg på det samme - publikumsinteressen og gjennomslagskraften er beviselig stor.