Helge Risnes

Grønne sertifikater og nødvendige oppgraderinger gjør at Statnett har store planer for utbygging av nettet. NVE oppgir at de forventer nettoppgraderinger for om lag 130 milliarder de neste 10 år og har varslet en mulig økning av nettkostnadene på 40 prosent. Dette vil gi forbrukerne en varig økt kostnad for bruk av strøm og vil medvirke til redusert forbruk. Nettkostnadene vil slå kraftigere ut enn sertifikatprisen på nær 50 milliarder, som vil nå sitt maksimum fra om lag 2018 til 2028. ## Linjer for 5 milliarder

På Fosen og i Trøndelag planlegges det 1000 MW ny vindkraft til en anslått utbyggingskostnad på 12 milliarder. Statnett anslår at nødvendige linjer vil koste opp mot 5 milliarder og NVE har avgjort at nettkundene må ta denne regningen. Dette er et forvarsel på hva norske strømkunder har i vente.

Norge er i en unik situasjon ved at vi produserer mer grønn vannkraft enn vi har behov for, og vi har mer av det samme på lager. Hvordan kan det da forklares at norske strømkunder tvinges til å bruke nær 50 milliarder for å subsidiere produksjon av enda mer fornybar energi i Sverige og Norge?

Svenskene har kjernekraftverk som må avvikles eller fornyes i løpet av de neste 20 år. Dette er en betent sak som svenske politikere skyver foran seg. De hevder derfor at vindkraft er bra for Sverige. Paradokset er at vindkraften som bygges i dag har en forventet levetid på 15-20 år og må fases ut eller fornyes samtidig med kjernekraften.

Våre myndigheter må nå forklare hvorfor norske strømkunder skal medvirke til å finansiere et slikt meningsløst prosjekt.

Dårligere kvalitet

Det er et paradoks at en type klimavennlig energi skal erstatte en annen type fornybar energi når resultatet kun er at den blir dyrere og ingen kan påvise at det har betydning for klodens klima. Ekstra ille blir det når den nye energien har en dårligere kvalitet og bare kan benyttes når været tillater det.

I vårt kapitalistiske samfunn har vi gjentatte ganger erfart at subsidiestyrte bransjer er dømt til en smertefull og kostbar avvikling. På tross av dette har vi innført subsidier i energimarkedet og mennesker lokkes til å satse på tiltak som ikke har livets rett. Dette vil ødelegge markedet og prissettingen på en måte som er langsiktig skadelig for samfunnet og som det vil bli meget krevende å få avviklet.

Står vi i fare for å gjøre energibransjen til en ny subsidiert bransje på linje med jordbruket?

Vi er i ferd med å gjøre samme feilen som Tyskland har gjort, og hvor subsidiene til energibransjen er kommet helt ut av kontroll. Er det ille i Tyskland, er det om mulig enda verre i Spania. Her har man blitt tvunget til å innføre skatt på sol— og vindkraft for å begrense bruken av subsidier. Kan fiaskoen bli mer tydelig?

Liten respekt for fakta

Alle er selvsagt enige om at fornybar energi er bra, men når dagens fornybarbransje hevder at de kan gjøre Europa 100 % fornybar, viser de liten respekt for fakta.

For hvor skal energien komme fra når sola ikke skinner og vinden ikke blåser?

Dersom Norge og Sverige til sammen bygger ut 15GW vindkraft, er resultatet at strømprisen i Skandinavia vil gå mot null i perioder med mye vind. Resultatet er at ingen finner det lønnsomt å investere i de stabile, klimavennlige energiløsningene verden sårt trenger.

En annen effekt er at uforutsigbar vind utfordrer leveringssikkerheten og «spiser opp» reguleringsevne som vannkraften kunne solgt for god pris til utlandet. Det er et tankekors at vi satser på vindkraft, når vi i perioder med mye vind kunne fått overskuddet fra EU nesten gratis.

Det er dessuten skremmende at en sektor i vårt samfunn kan gjennomføre massive naturinngrep og samtidig skjerme seg selv fra innsigelser fra lokale planmyndigheter. Bedre blir det ikke når beslutningene tas over hodet på strømkundene som finansierer kalaset. Realiteten er at vindkraftens virkelige kostnader skjermes fra offentligheten. Det er videre et tankekors at store villmarkspregede områder konverteres til vindkraftindustri uten at ringvirkningene for naturbaserte næringer og turisme blir vurdert.

Preges av populisme

Vår energipolitikk styres ikke av fakta og preges av populisme. Våre politikere synes å være mer opptatt av strømningene i tiden og hva som skrives i media, enn hva det er som skaper velferd. Politikerne er fanget i klimareligionens liturgi. De må si de rette tingene som om de deltok på en høymesse i kirken, men det de sier er ikke bra verken for vår økonomi eller klodens klima.

Når alle er enige om at målet er reduserte utslipp, er det uforståelig at all politisk oppmerksomhet synes å være rettet mot produksjon av mer kraft. EU-kommisjonen sine egne analyser viser klart og tydelig at et handelssystem med utslippsretter er den mest effektive metode for å redusere utslippsnivåene.

Et gammelt kinesisk ordtak sier at for den som seiler uten mål er ingen vind den rette. Hvor lenge skal denne meningsløse seilasen fortsette før Stortinget tar rev i seilene?