Men det må være lov å påpeke at historien om det midtre forvaltningsnivået nå har gått fra å fremføres som farse til å anta karakter av en slags tragedie. Vendingen kom etter at statsrådene Sylvia Brustad og Jørgen Kosmo i den nyss avgåtte Arbeiderparti-regjeringen ikke kom til annet enn en våpenstillstand i arbeidet med å reformere den regionale forvaltningen.Uansett hva man måtte mene om fylkeskommunens være eller ikke være, en plaget og skadeskutt forvaltning uten noen som helst autoritet over regionale prosesser er og blir verre enn alt annet. Det tjener ingen til gagn at regionale byråkrater og politikere går omkring og utøver liksompolitikk. Det er også under all kritikk at publikum og tjenestetilbydere må føle seg holdt for narr i arbeidet med å få regionale tjenester og tilbud til å fungere. Da er det mer humant å sette strek for det hele.Mer enn noe annet illustrerer de siste prosessene rundt arbeidet med å skape et bedre, endog et gratis, busstilbud i Kristiansand at vi har å gjøre med aktører som virrer omkring i et forvaltningsterreng som mest av alt minner om en uoversiktlig jungel. Busseier Kristian Brøvigs fortvilelse over det villniset av offentlige styringsorganer han må forholde seg til, er i så måte et talende eksempel.Vi forstår ham så godt. Han må ta signaler fra stat, fylkeskommune og kommune. Det går knapt an å manøvrere i det styringsmessige rotet som har oppstått i kjølvannet av Kosmo og Brustads oppgjør om fylkesforvaltningen. Vi føler også med alle dem som nå skal engasjeres i lange og utmattende prosesser for å bytte tilhørighet og lojalitet i det uforståelige makeskiftet som er påbegynt mellom den regionale stat og den hendøende fylkeskommunen.Noe av det viktigste den nye regjeringen nå kan gjøre for å gjenopprette en slags orden, er så raskt som mulig å kaste fram en prinsippmodell for nyorganisering av den regionale forvaltningen. En slik modell må gjøre det helt klart hvilke nivåer som skal ha ansvar for hva, den må være logisk oppbygd og den må ta høyde for behovet for en dyptgripende kommunereform. Den må også være slik innrettet at den fanger opp behovet for å ramme inn de nye regionale samhandlingsregionene som er vokst fram her til lands, med Agderbyen og en fremtidig Listerby som de fremste eksempler i vår del av landet, på en fornuftig måte.Dessuten må en slik ny styringsmodell være hele regjeringens verk, slik at vi slipper en reprise på det ødeleggende forhandlingsspill innenfor regjeringskollegiet som den forrige regjeringen ga oss et så tydelig eksempel på. Det aner oss at Victor D. Norman besitter det klarsyn og den handlekraft som skal til for å gjøre en slik jobb. Statsministeren og hele regjeringskollegiet bør gi ham den støtte han behøver for å skride til verket.