Det er lenge igjen ennå til situasjonen er akseptabel, men bedringen har gjort det mulig å bringe fisk tilbake til vassdrag der bestanden enten var utryddet eller sterkt desimert.Dette viser at miljøpolitikken bærer frukter, både på det globale og lokale plan. Det er viktig å synliggjøre slikt i en tid der det ellers gjerne skapes inntrykk av at de globale prosessene som truer miljøet, er uavvendelige. Når det gjelder den avtakende surhetsgraden på nedbøren over Sørlandet, er det nødvendig å huske at ikke alt skyldes europeisk miljøpolitikk; mye skyldes også den endrede industristrukturen vi fikk etter den økonomiske krisen på 1970-tallet. De gamle fabrikkpipene preger ikke lenger industriområdene i Storbritannia og på Kontinentet. Nye teknologi og en endret internasjonal arbeidsdeling har gitt store deler av Europa et bedret miljø.Men samtidig som en del av forurensningsproblemene er flyttet vekk fra våre egner, har utviklingen i mange utviklingsland, og i så godt som alle de nyindustrialiserte land, gått motsatt vei. Helseskadelige produksjonsmiljøer og betydelige naturskader følger i kjølvannet av den raske industrireisingen mange land bevitner.Dette er intet enkelt problem å løse for de landene som gjennomgår en rask industrialisering. Industrialisering skaper økonomisk vekst og gir sårt tiltrengte arbeidsplasser. Vi gadd se den statsleder som ga avkall på slike muligheter til å bringe sitt folk ut av fattigdommen. Men resultatet er likevel store miljøproblemer. Londons smog tilhører historien. I dag er det millionbyer som Shanghai, Mexico City og Santiago som sliter med helseskadelig luft.Ny teknologi og lavere energiforbruk kan løse mange av de klassiske forureningsproblemene. Problemet er likevel at så vel ny teknologi som rensing av utslipp er kostbart. Og mye av den tungindustrien som er vokst fram i den tredje verden, bruker gammel og velprøvd teknologi fordi det er billigst. Når miljølovgivingen enten mangler eller er dårlig utviklet, sier det seg selv at det blir slik. I dette bildet spiller de store multinasjonale konsernene ensidig på økonomi, og det vet de myndighetene som forsøker å stille krav.Slik vil den kampen som er ført hos oss, dessverre måtte gjentas mange steder verden rundt i generasjonene som kommer. Miljøhensynet stiller ikke i første rekke når et lands økonomi skal bygges opp. Det har vi fått erfare i Europa. Håpet må være at leksen ikke skal bli like vanskelig å lære i land som har alle muligheter til å unngå noen av de feilgrep vi har gjort. Samtidig er det gledelig å se at noen av de skadene som er anrettet, kan repareres, slik det nå skjer i sørlandske vassdrag. Vi skal likevel vite at slikt er unntaket, ikke regelen.