Dette delikate spørsmålet vil sveve ubesvart over norske velgere i et valgår inntil en politietterforskning med etterfølgende rettssaker kan bringe klarhet i hva som måtte ha skjedd av seksuelle overgrep på partimøter i Lov og orden-partiet.Det er et ganske selsomt bakteppe av sex, fyll og hor som nå trekkes opp som umoralsk ramme rundt Norges nest største parti og som i går foranlediget en av de mest spesielle pressekonferanser i norsk partihistorie.Men uheldigvis for Fremskrittspartiet fører politietterforskning i slike saker sjelden til tiltale, og om så skulle skje, vil eventuelle rettssaker neppe komme opp før valget til høsten — i verste fall midt under valgkampen.Rett nok har norske politiske partier aldri fremstått i festlige lag, herunder partilandsmøter, som noen dydsmønstre - med et mulig unntak for KrF. Men de seksuelle eskapader og alkoholmessige utskeielser som har funnet sted opp gjennom årene i ulike partier har hittil aldri blitt tema for en offentlig skittentøyvask av de dimensjoner som det norske folk nå blir konfrontert med i tilfellet Fremskrittspartiet: Voldtekter og andre seksuelle overgrep mot unge partimedlemmer.Uansett hva som har skjedd vil disse forholdene og ryktene klebe ved partiet i år fremover. Er det hold i påstandene og ryktene, vil hendelsene stemple partiet og det partimiljø hvor slike overgrep har kunnet finne sted. Og viser det seg at ryktene er rykter, sier det også noe om en syk partikultur.Og uansett utfall vil Fremskrittspartiet fremstå som taper i den oppvask som nå må finne sted i partiet, men de virkelige ofrene er selvsagt de kvinnene som hevder å ha blitt utsatt for overgrep. Det står respekt av Cathrin Rustøen som stod fram for åpne TV-kameraer på partimøtet sist lørdag og fortalte om det overgrep hun var blitt utsatt for. Og det står tilsvarende lite respekt av partileder Hagens første kommentar, hvor han omtalte dette som «løsaktige påstander» som var plantet for å ødelegge partiet innenfra.Etter hvert er det kommet fram mer nyanserte fremstillinger av partiledelsens håndtering av disse følsomme sakene. Men det inntrykk vi sitter igjen med er at det er noe fundamentalt som har sviktet i håndteringen av disse sakene når et overgrepsoffer må benytte seg av partiets talerstol i det offentlige rom for å sette ord på hva som har skjedd.For de impliserte, inkludert Fremskrittspartiet selv, er det som har kommet fram en tragedie. Mye tyder på at det allerede kan ha ødelagt et par menneskeskjebner og at det vil ramme flere. På den ene siden har vi den menneskelige dimensjonen - på den andre siden den politiske. For dette dramaet skjer innenfor et politisk parti og mellom partifeller som skal ut i høstens valg og søke folkets tillit. Hvordan er det mulig når selv partiets nestleder er anklaget for voldtekt?