Det siste døgnet har lastebilnæringen gjennomført en landsomfattende protestaksjon hvor landets godsterminaler, grenseoverganger og havner er blitt lammet. Tre ganger tidligere har aksjonister utenom lastebileierforbundet organisert aksjoner i Oslo som har stengt innfartsårene til hovedstaden.Vi har ikke problemer med å uttrykke sympati for lastebileiernes krav. De protesterer på økningen i dieselavgiften og bruker nå de maktmidler de har. Problemet med denne type protestaksjoner er at de rammer uskyldige tredjepersoner. Det ligger i aksjonenes logikk. Regjeringen og de ansvarlige politikerne kan bare rammes indirekte ved å sørge for at aksjonsformens ulemper blir så følbare for folk flest at dette legger et press på politikerne.Og mange av oss er trolig villige til å ta en viss kvote ulemper for å støtte lastebilnæringens sak. Men da bør de også vite hvor grensen går mellom offentlighetens sympati og antipati. Med den siste protestaksjonen, som har lammet store deler av næringslivet et døgn, balanserer man på denne grensen.Transportnæringen har nå fått satt søkelyset på sin sak. Den er blitt fokusert i mediene, problemene som avgiftsøkningen medfører er blitt viet fornyet oppmerksomhet i Stortinget. Og det er utelukket at fortsatte aksjoner vil få beveget politikerne til å endre standpunkt. Det er ikke kultur for å blokkere seg til politiske løsninger i Norge. Derimot har lastebilnæringen et knippe av gode argumenter som den dessverre ikke maktet å få fram, hverken for politikerne eller for offentligheten, da statsbudsjettet ble behandlet i høst. Vi vil derfor råde næringen til å avstå fra ytterligere aksjoner, og heller nå konsentrere seg om å utnytte den situasjon de har skapt til næringspolitisk argumentasjon i Stortinget.For det må jo være et skrikende paradoks for Senterpartiet og dets medlemmer at det som regjeringsparti kan være med på et så distriktsfiendtlig tiltak som å øke dieselavgiften. Og nå kommer protestene fra Distrikts-Norge. Da tar det erfaringsmessig ikke lang tid før partiet snur.Et annet moment som regjeringen og Arbeiderpartiet har tatt forbausende lett på i denne avgiftssaken er den svekkelse av konkurranseevnen norske transportører og norske bedrifter nå vil oppleve i forhold til våre naboland. Man trenger ikke være regnekunstner for å kalkulere seg fram til at med den prisøkning som nå skjer på landeveistransport i vårt langstrakte land, vil mange transportører og bedrifter bli utkonkurrert av virksomheter i våre naboland, hvor både avstandene og dieselavgiftene er mindre.Kjenner vi regjeringen på gangen klarer den neppe å stå imot presset både fra Distrikts-Norge og underskogen av små— og mellomstore bedrifter som nå får regningen for regjeringens avgiftspolitikk.