Vi tar neppe feil når vi sier at dette blir et av Arbeiderpartiets valgkampslagord i månedene fram til valget. Nå har skremslene om at Høyre og de borgerlige partiene vil demontere velferdssamfunnet fulgt politiske valgkamper siden velferdssamfunnet ble et begrep. Men velferdssamfunnet har utviklet seg jevnt og trutt i én og samme retning uavhengig av den politiske farven på regjeringspartiene eller stortingsflertallet.Selv om Arbeiderpartiet selvsagt skal ha mye av æren for velferdsstatens fremvekst, er det grunn til å minne om at noen av de viktigste velferdsreformer og -ordninger i det forrige århundre faktisk ble til under borgerlige regjeringer. Det gjaldt ikke minst Folketrygden, kanskje den viktigste velferdsreform vi har hatt, som ble innført av regjeringen Borten i 1967.Derfor må vi ikke bli helt historieløse, selv i en valgkamp. Når Arbeiderpartiet og LO gjør en mindre korreksjon av verdens mest generøse sykelønnsordning, slik «høyrepartiene» har foreslått, til en prøvestein på velferdssamfunnets fremtid, blir det billig demagogi. Da angriper de politiske partier som har fått gjennomslag for en velferdsordning Arbeiderpartiet har kjempet mot med nebb og klør — uten at Arbeiderpartiet av den grunn beskyldes for å true velferdsstaten. Vi tenker på kontantstøtten. Uansett hva man måtte mene om dette velferdstiltaket, er det ubestridelig at det er et viktig velferdstiltak for dem ordningen omfatter. Men velferdsstaten raseres ikke om kontantstøtten fjernes, like lite som den kollapser om det innføres karensdager i sykelønnsordningen.Og i hvor mange valgkamper har ikke Frp hamret på Arbeiderpartiet for å øke minstepensjonene. Mange vil hevde at minstepensjonssatsene, som Arbeiderpartiet har vært i posisjon til å gjøre noe med siden 1990, er uverdig en velferdsstat. Eller sosialhjelpssatsene, som styres av kommunene, og som er like lave enten det er et sosialistisk eller ikkesosialistisk styre i kommunene. Eller satsene for arbeidsledighetstrygden. Det bør kanskje bekymre velferdsstatspolitikerne mer enn om yrkesaktive får en karensdag eller to i forbindelse med sykefravær.Velferdssamfunnet og velferdsstaten er kommet for å bli og uansett hvilke regjeringsalternativer som kommer til makten, vil velferdsstaten, slik vi kjenner den i dag bli videreført. Men i løpet av de 35 år som Folketrygden har vært bunnplanken i velferdsstaten, har den vært gjenstand for en kontinuerlig tilpasning til nye sosiale og økonomiske forhold. Å kalle det en trussel mot velferdsstaten, er ren demagogi.