På seks år hadde jeg knapt satt min fot i rekkehushagen. Skvallerkålen regjerte triumferende. For en måned siden satte jeg foten ned, og gikk til angrep. Med kantklipper. Med hekksaks. Med grensaks. Og så rota, ikke til alt ondt, men til seljekvistene: Med spettet kilte jeg inn en åpning mellom en stein og rota, tok spenntak med høyrebeinet og dro til. Spettet glapp og rykket sendte meg i en rotasjon der alt unntatt høyre fot og legg ble vridd til venstre. I kneet knakk menisken, og leddbåndene ble strukket til det ytterste. I den hagen setter jeg aldri min fot igjen. I hvert fall ikke den høyre.