Isfronten mellom Dagrun Eriksen og Hans Fredrik Grøvan er ikke noe tema for KrF, sier Knut Arild Hareide. Han kan nesten ikke si noe annet. Men det er likevel feil. I alle fall i partiets sterkeste landsdel.

For ikke-forholdet mellom de to ligger som en klam hånd over Vest-Agder KrF. Fremtredende tillitsvalgte er oppgitte over at de to ikke snakker sammen. Tillitsvalgte som sto på hver sin side under den bitre nominasjonskampen sist høst sier de hadde ventet mer av voksne mennesker. De peker på at forholdet mellom en stortingsrepresentant og en fylkesleder er en av de viktigste relasjonene i et fylkesparti.

Når de to ikke snakker sammen, faller en tung byrde på skuldrene til fylkeslederen. Og nettopp det betente forholdet mellom Eriksen og Grøvan trekkes fram som en av grunnene til at Torhild Bransdal ble hentet inn igjen som fylkesleder, kort tid etter at hun hadde gitt seg. Fylkespartiet trengte en sterk leder, og en som kunne snakke godt med begge to. Men ingen er i tvil om at denne delen av oppgaven oppleves som tung av Bransdal.

Vidar Udjus.jpg

Det er åpenbart at Grøvan ønsker å bedre forholdet. Men at bitterheten stikker for dypt hos Eriksen.Enkelte av hennes støttespillere fra nominasjonskampen mener hun opplevde Grøvan som så kynisk at hun rett og slett ikke orker tanken på å gjøre gode miner til slett spill. Disse viser til at konflikten de to imellom går lenger tilbake enn bare nominasjonsprosessen sist høst.

Eriksen følte sin posisjon på Stortinget truet allerede for fire år siden. Og hun følte at Grøvan i årene etter, som fylkesleder, aktivt motarbeidet henne. Med sikte på å overta plassen på Agder-benken.

Da Eriksen i fjor ble tolket som at hun ønsket å åpne for homoekteskap, gikk Grøvan sammen med alle lokallagslederne i fylket ut og tok avstand fra henne. De mente de ikke kunne gjøre noe annet, for å hindre at uklarhet ble skapt i et så viktig spørsmål. Mens hennes støttespillere viser til fylkeslagene i Hordaland og Rogaland, der tilsvarende oppgjør ble tatt internt.

Et annet eksempel som trekkes fram er fylkesårsmøtet for halvannet år siden. Der fremmet blant andre Grøvan et forsag om at KrF burde gå inn for borgerlig regjering, noe som kom bardus på Eriksen. Resultatet av avstemningen ble at 38 støttet Grøvan, mens 38 ikke ville binde seg på det tidspunktet. Ifølge Eriksens allierte opplevde hun dette nærmest som et kupp.

Men også flere av Eriksens støttespillere mener nå at hun driver det for langt. Selv om de har forståelse for det de kaller hennes raseri, mener de at nok er nok. Og at hun må sette partiets interesser foran sine egne. Særlig når hun søndag skal gjenvelges til første nestleder og kan bli statsråd.

Men ingen har noen oppskrift på hvordan dette kan skje. Flere forsøk har vært gjort på å tine isen, men ingenting har nyttet. Derfor håper de fleste at det på en eller annen måte skal gå seg til etter hvert.

Som en fremtredende KrF-er i fylket uttrykker det: "Dette har kommet så langt at her nytter bare én ting. Og det er tid".