Mat – mer enn å mette

Mat er mer enn å mette, vi vet det så godt. Mat handler om kultur og identitet. Sunn mat er avgjørende for helsa vår, for trivsel og livskvalitet. Mat er politikk og berører oss lokalt, regionalt, sentralt og globalt! I dag 16. oktober markeres FNs matvaredag på ulike måter verden rundt.

Mat er både næring og ernæring. Det har skjedd større endringer i matproduksjon og matindustri de siste 50 åra enn de forrige 10 000 årene. Nye sorter, nye teknikker, mye er både nyttig og bra, og utviklingen går stadig videre.

Norske forbrukere stoler på norske råvarer, og har grunn til det. Maten fra norske gårder er i dag en selvfølgelig del av en sunn, trygg og god hverdagskost. Vi har en mattrygghet vi kan være stolte av i Norge. Klimatisk gir vårt kalde klima beskyttelse så vi trenger mindre sprøyting. God avstand mellom gårdene, gir selvsagt også mindre smitte. Norsk mat som er produsert i pakt med forvaltningstankegangen der vi ønsker å ta vare på naturen ved å bruke den – handler om beredskap. Det sies at et hvert samfunn kun er 5 måltider unna anarki. Derfor er beredskapslager for korn, og ikke bare såkorn, viktig å få på plass.

Ikke all endring er positiv og til forbrukernes beste. Multinasjonale matkonsern som dyrker genmodifisert mat på oppkjøpt jord i fattige land, er faktisk mer enn science fiction. Det er virkelighet i enkelte deler av verden, og en utvikling som bekymrer oss. Vi støtter en fortsatt restriktiv holdning til genmodifisert mat og fôr og ønsker å være føre var.

I en verden som roper etter mat, har vi både rett og plikt til å opprettholde egen matproduksjon. For Senterkvinnene er norsk matproduksjon viktig, vi er stolte av de gode, norske råvarene som produseres landet rundt.

Uten matjord ingen matproduksjon. Vern av matjord er en hjertesak for Senterkvinnene. Det bygges ned mindre matjord nå, tallene fra 2012 viser det laveste tall omdisponerte dekar siden målingene begynte i 1976. Ferdigmatindustrien har forenklet hverdagene våre. Samtidig er det positivt at mange i dag vil lage mer av maten selv. Ikke minst er det viktig at den oppvoksende slekt lærer å lage mat. Vi vil påstå at det er en av de viktigste kunnskapene vi kan gi framtidas voksne. Kunnskapen om å lage sunn og god mat har sunket faretruende raskt i Norge.

Derfor bør mat— og helsefaget styrkes.

Sunn skolemat til alle i grunnskolen hver dag vil være den enkleste måten å få en varig og positiv kostholdsendring. Skolemåltider gir lik mulighet for læring og næring for alle og vil være en sosial helsereform.

I en verden som trenger mer mat, kastes det stadig større mengder spiselig mat. Det er beregnet at halvparten av maten som blir produsert, blir til avfall, og at en tredjedel av den maten folk kjøper, blir kastet. Da må maten være for billig. Datohysteriet brer om seg, folk glemmer at det går an å lukte og smake. Senterkvinnene vil øke kunnskapen om mat og lagring av mat.

Matpolitikk er en sak for både hode, hjerte og mage. Senterkvinnene ønsker respekt for maten, kunnskap om maten og matglede – fordi mat handler om mer enn å mette!