Folk med rusproblemer går til grunne i fengslene våre. Derfor vil vi ha ny politikk på dette feltet.

Vi mener at personer med alvorlig og vedvarende rusmisbruk vil dra bedre nytte av annen hjelp enn fengsel, når de tas for bruk og besittelse av små mengder narkotiske stoffer til eget bruk og at dette på en bedre måte vil hjelpe dem også ut av kriminaliteten.

Altfor lenge har gruppen blitt neglisjert av både helsevesen og kriminalomsorg. De lever sine liv stort sett i mellomrommene, mellom alle tjenester. Mange innsatte har flere sykdommer, rusmisbruk og psykisk sykdom er hyppigst forekommende og opptrer ofte samtidig. Mange har i tillegg andre alvorlige sykdommer og mange er gjengangere i fengslene og rundt 10 % har lettere psykisk utviklingshemming (Innsattes levekår, SSB 2014, FAFO 2004, Søndenå & ca NTNU 2008).

Denne type runddans gir heller ikke lavere kriminalitet og mer trygghet, noe som er en viktig forventet effekt av straffen. Derimot opprettholder og forsterker straffesystemet lidelse, nedverdigelse og alvorlig sykdom hos disse personene og også i noen grad hos deres pårørende.

Derfor har Arbeiderpartiet på Stortinget foreslått at det arbeids langs to spor, nemlig at:

1) De som tas for bruk og besittelse gis mer behandling og tettere oppfølging — i stedet for fengsel.

2) Og å styrke helsetjenesten i fengslene for dem som er der i dag med tunge rusproblemer.

Vi vil ha flere faggrupper inn i fengslene, mer individuelt tilpasset rehabilitering og opprette alternative straffeformer for bruk og besittelse av narkotiske stoffer.

I dag er det slik at politiet ofte ilegger bøter for bruk/besittelse beslag. Når de når en visst størrelse, må disse personene inn i fengsel for å sone, såkalt bøtesoning. Kort tid, for kort oftest, til å få på plass gode og stabile rehabiliteringsopplegg.

Arbeiderpartiet har foreslått å endre reaksjonsformen overfor disse. Vi ønsker å finne løsninger der man skreddersyr opplegg for den enkelte, i et tett samarbeid mellom de forskjellige etater. Vi ser til Portugal som har innført et system der man ikke legaliserer stoffer, men der man skreddersyr reaksjonene ut fra en vurdering der jurister, helse og sosialpersonell vurderer den videre oppfølging av hver enkelt. Erfaringene fra bruk av Narkotikadomstolskontroll for narkotikadømte og ungdomsstraffen her i Norge viser at tett oppfølging fra de involverte etatene, klare rammer og forutsigbarhet gir minst tilbakefall til rusmisbruk og kriminalitet. De slitne narkomane ivaretas likevel ikke godt nok. Derfor bør vi utvide reaksjonsformen.

Vi vil at folk skal, gjennom straffen, bli i stand til å komme tilbake til samfunnet og bidra på lik linje med andre, uten kriminalitet. Straffereaksjonene for bruk og besittelse virker ikke. Derfor må vi få på plass nye og bedre løsninger for samfunnet og for den enkelte.

Det er spesielt viktig nå, når vi har en Høyre/Fremskrittsparti-regjering som bruker mer enn 800.000 kroner hver eneste dag på å leie fengselsplasser i Nederland, på bekostning av soningsinnholdet i norske fengsler. Vi ser trender som økt antall avviksmeldinger, bekymringsmeldinger fra ansatte om fravær av programmer og rehabilitering, samt økende sykefravær blant ansatte. Det fremmer ikke mulighetene for gode liv uten kriminalitet etter soning. Nye reaksjonsformer for de mest utslåtte og syke rusmisbrukere vil gjøre det.