Verden hadde kanskje aldri sett Dag Solstads bøker dersom han vokste opp i en fattig kommune i distrikts-Norge i dag. Hvorvidt det hadde vært noen tragedie i seg selv, skal ikke diskuteres her. Viktigere er det at unge menn og kvinner i fremtiden ikke får den samme tilgangen til litteraturen og kunnsskapens skatter dersom regjeringen får det som den vil.I forslag til ny biblioteklov foreslår kulturdepartementet at det ikke lengre skal være lovpålagt for kommunene å opprettholde dagens ordning med lokale bibliotek. Mange bibliotek er allerede sterkt skadelidende av den svake kommuneøkonomien, og flere ressurssvake kommuner vil trolig velge å legge ned sin bibliotektjeneste dersom de får mulighet til det, slik regjeringen åpner for.I gårsdagens avis uttrykker fylkesbiblioteksjefen i Vest Agder, Kristin Meinich Knutssøn, bekymring over den stadige nedbyggingen av bibliotek-tjenesten. At dette skjer i en tid der lese— og skriveferdighetene blant barn og unge er oppsiktsvekkende dårlige sammenlignet med mange andre land, er et av mange tankekors i denne forbindelse. Mer alvorlig er det imidlertid at den norske regjeringen åpner for en ren sanering av et tilbud selv de fattigste land i verden velger å ikke bare opprettholde, men satse på. Det er unektelig et paradoks når kunnskapsnasjonen Norge, et av verdens rikeste land, ikke tar seg råd til å opprettholde den eneste insitusjonen som sikrer kunnskapstilgangen for alle. Bibliotektjenesten redder ikke liv, slik sykehusene gjør, men det er et vel så viktig velferdstilbud. Gjennom hele vår moderne historie har bibliotekene vært kulturelle kraftsenter. I Norge har vi riktignok hatt en noe puslete bibliotekskultur i forhold andre nasjoner, som helt siden papyrusens tid har sørget for folkets tilgjengelighet til kunnskap gjennom åpne biblioteker. Om vi aldri har kunnet skilte med noen boksamling a la biblioteket i Alexandria, har Norge kompensert med å bygge ut et folkelig tibud, der små, lokale biblioteker har vært møtested for kunnskapslystne lesehester og andre gjennom generasjoner. Bibliotekene har bidratt til å skape miljø for undring og nysgjerrighet som er helt avgjørende for en kunnskapsnasjon.Kulturdepartementets forslag virker derfor lite gjennomtenkt. Trolig har det sammenheng med Høyres overordnede ønske om sammenslåing av kommunale tjenester mellom mindre kommuner. Men konsekvensen av den nye biblioteksloven innebærer først og fremst en svekkelse av tilbudet. At det fremmes av en kulturminister fra Kristelig Folkeparti, er et av mange tegn på Valgerd Svarstad Hauglands manglende egenvilje som kulturminister.