Det har fått lokalavisen Agderposten til å gå av hengslene på lederplass.
Med en Tuppen & Lillemor-retorikk advarer de mot de alvorlige konsekvensene dette vil få for universitetsbyen Grimstad:
«Går Grimstad sin vei, blir det verst for Grimstad». «Det beste for Grimstad er å utvikle en sterk region i Agderbyen sammen med Arendal og Froland».
«Historisk er det ingen tvil om at båndene går til Froland og Arendal.»
«Det (vedtaket i kommunestyret/red. anm.) vil isolere Grimstad.»
Slik fortsetter dommedagsprofetien fra lederartikkelen i Agderposten. Nå er det verken overraskende eller unaturlig at Agderposten taler Arendals sak og orienterer seg mot Arendal. Men argumentasjonen holder ikke.
En ting er at prinsipielt og overordnet burde vi alle se at Agderbyen fra Arendal til Mandal etter hvert vil få så kort reiseavstand og så tett kommunikasjon at avstander blir irrelevant hva samarbeidsformer og fora angår. Landsdelen er dessuten så liten at den uansett vil forbli provinsiell dersom den ikke fremstår med samlet kraft.
I en slik sammenheng er det bakstreversk å vektlegge historiske bånd. Det er mulig at seilskuter og trelasthandel knyttet sammen Arendal, Froland og Grimstad historisk, men de trossene er kuttet og seilene låret for lengst.
Så det er neppe Arendals favntak Grimstad-politikerne frykter, men kanskje heller en lite fremtidsrettet holdning.
Det som er interessant med vedtaket tirsdag, er de politiske signalene det sender. Politikerne i Grimstad følger her det befolkningen og næringslivet har gjort lenge. De samarbeider og samhandler der de finner det beste tilbudet. Arbeidsmobiliteten, bosetningsmønster og næringsetableringen viser at midtpunktet i Agderbyen ligger i stor-Kristiansand og mot Lillesand.