I vest er Lister-regionen i ferd med å bli et sterkt politisk og næringsmessig begrep. Ny E 39 over Kvinesheia og riksveien til Farsund vil legge de kommunikasjonsmessige forholdene bedre til rette for et felles bo— og arbeidsmarked i denne regionen. Og ordførerne i Lister-kommunene er seg mulighetene bevisst.
I Kristiansands-regionen har Knutepunkt Sørlandet blitt et effektivt samarbeidsorgan for Kristiansand og de seks kommunene som omkranser byen. I landssammenheng er trolig dette et av de mest utviklede interkommunale samarbeidsprosjektene som eksisterer. Og samarbeidet her er i stadig utvikling.
Østover har det såkalte 8K-samarbeidet mellom kommunene fra Grimstad til Gjerstad smuldret opp, og man prøver å danne nye allianser med utgangspunkt i Arendal som regionsenter. Og i Setesdal skranter også samarbeidet i det som har vært en profilert og samstemt Setesdalregion.
Samarbeidet mellom kommunene innen disse regionene vil trolig ha langt større betydning for utviklingen av næringslivet lokalt, enn av hvordan Åslaug Hagas nye stor-regioner blir seende ut.
Derfor bør de kommunene som blir liggende i en skvis mellom sterke, lokale regioner på Agder, har all grunn til bekymring.
Det gjelder Mandal, som blir liggende mellom en stor og dominerende region rundt Kristiansand og en ambisiøs Lister-region. Og det vil kunne gjelde Grimstad. En kommune som står sterkt på egen kjøl, men som i alliansebygging vil måtte velge mellom Kristiansand og Arendal. Og det vil gjelde kommuner i Indre Agder.
Disse sidene av den regionale utviklingen på Agder og konsekvensene av at kommuner blir stående utenfor et vekstkraftig regionsamarbeid, har blitt viet liten oppmerksomhet. Det er derfor på tide at lokalpolitikerne i kommuner som er i ferd med å falle utenfor de kommunale «ekteskap» som inngås, tar denne problemstillingen på alvor.