DET BRENNER et blått lys for Kristelig Folkepartis hjertebarn — kontantstøtten. Stortingsrepresentant Ola Borten Moe fra Senterpartiet uttaler i VG at ordningen kan bli avviklet i 2009.Den rødgrønne regjeringen har i Soria Moria-erklæringen forpliktet seg til å videreføre støtten ut denne stortingsperioden. Det skjedde etter påtrykk fra nettopp Sp i forhandlingene høsten 2005. Ap og SV ville bli kvitt ordningen, men måtte kompromisse med Sp. Utspillet fra Borten Moe blir selvsagt godt mottatt av venstresiden. Da kontantstøtten ble innført i 1998, ble det lagt stor vekt på valgfriheten ordningen ville innebære for småbarnsforeldre. Og friheten har hatt sin pris. Ikke minst for likestillingen. Kontantstøtten har ført til lavere yrkesdeltakelse blant småbarnsmødre - og til flere permisjoner for yrkesaktive mødre. ORDNINGEN ER også blitt et hinder for integrering av kvinner og barn med innvandrerbakgrunn i det norske samfunnet. Mens bruken av kontantstøtte har gått merkbart tilbake i befolkningen som helhet, brukes den av stadig flere innvandrerfamilier. Barn blir hjemme med mødre som ikke snakker norsk, og mister verdifull språklig og sosial trening med jevnaldrende i barnehage. Slik starter de med et stort handikap i skolen. Kontantstøtten bidrar dessuten til å sementere tradisjonelle roller i innvandrerfamiliene. Kvinner blir hjemme og får ikke skaffet seg verken språkopplæring eller jobb. Det er en utvikling vi ikke er tjent med i en tid da det er knapphet på arbeidskraft.Språkkunnskaper er essensielt for både skolegang og utdanning, og også helt avgjørende for å komme inn på arbeidsmarkedet. Og slik nøkkelen for vellykket integrering. MED TANKE PÅ de negative konsekvensene kontantstøtten har, bør dens tid være ute. Med full barnehagedekning, vil ordningen være overflødig. Derfor bør det være maktpåliggende for den rødgrønne regjeringen å oppfylle løftet om full dekning så fort som mulig.