Landet flyter av melk og honning — og olje. Og hennes største utfordring er å begrense bruken av de pengene som nå strømmer inn i statskassen, både som økte skatteinntekter og verdistigning på oljefondet.
Arbeidsledigheten er rekordlav, og det samme er inflasjonen. For første gang velger en norsk regjering å bruke mindre penger enn de har til disposisjon gjennom handlingsregelen.
Men det dekker over det faktum at de offentlige utgiftene allikevel øker i forhold til det budsjett som ble lagt fram i høst som følge av at regjeringen har fått mer penger å rutte med.
Og kommentarene fra økonomene i går var at det er et ekspansivt budsjett, som kan være en resept for raskere rentehopp. Kombinasjonen økte offentlige utgifter og mangel på arbeidskraft er i økonomenes lærebøker nettopp det - en oppskrift på renteøkning. For det finnes grenser for hvor mange ledige omsorgshender det er i helse-Norge, og hvor mange polakker vi kan absorbere i bygge- og anleggsindustrien.
Som politisk dokument er revidert nasjonalbudsjett et profilløst og lite utfordrende program. Kristin Halvorsen har åpenbart hatt nok med å holde styr på økonomikken enn på politikken. Og vi kan si oss enige med Venstres Lars Sponheim som slo fast at dette ikke er noe valgkampbudsjett.
Rett nok tilgodeses noen millioner til hjertesaker, som grønnsakene til skoleungdommer - det mest omtalte valgløftet fra 2005. Barnehagene får ytterligere 370 millioner kroner og regjeringen tar mål av seg til å dekke landet med bredbånd i 2007. Men regjeringens sterkeste kort foran lokalvalgkampen til høsten er at kommuneøkonomien blomstrer. Barnehageutbyggingen bremses ikke lenger av mangel på penger, men av planlegging og kapasitet. Det samme gjelder innenfor andre kommunale virksomhetsområder. Og anslaget for kommunenes inntekter i 2007 er oppjustert med 1,3 milliarder kroner.
Under slike konjunkturer trenger ikke regjeringen i være overvettes bekymret over å møte sine innbyggere til valgkamp i Slaraffenland.