Selv om Gerd-Liv Valla på gårsdagens pressekonferanse ikke ville karakterisere statsminister Jens Stoltenberg eller andre Ap-topper direkte, åpner hun i boken døren til tidligere lukkede korridorer. Hun forteller om en statsminister som er frustrert over at LO-lederen har blitt for mektig. Stoltenberg ønsket «en bedre balanse». Både mellom ham selv og Valla, og mellom Regjeringskvartalet og Folkets Hus.
Den tidligere LO-lederens bok er en gavepakke til kritikere som har hevdet at fagbevegelsen har hatt en altfor sterk makt over landets største parti. Valla bekrefter langt på vei beskyldningene om et Ap i lomma på LO.
I Vallas lederperiode kom dette til uttrykk iblant andre Odfjell— og sykelønnssaken. I begge disse tunge sakskompleksene ydmyket fagforeningslederen Gerd-Liv Valla den folkevalgte statsministeren Jens Stoltenberg og tvang hans regjering i kne.
Valla forteller om Stoltenbergs sterke misnøye med karikaturtegninger i avisene der han fremstilles som hennes puddel. «Noen syntes kanskje jeg som LO-leder fikk en for dominerende situasjon, i alle fall i forhold til landets statsminister,» sa Valla med et solid understatement på pressekonferansen.
Men nettopp i lys av dette er det vanskelig å forstå Vallas bitterhet over at verken Stoltenberg eller andre Ap-topper grep inn for å redde henne, da stormen raste som verst sist vinter. I alle fall i ettertid burde hun med tilbakeblikkets klarhet forstå at hun gjennom sin utøvelse av makt ikke lenger ble oppfattet som en medspiller av Aps ledelse. Men tvert imot som et problem.
Da anledningen kom i form av personalsaken med Yssen, var det mange som med stor lettelse lot Gerd-Liv Valla falle.