Krigen mellom Hizballah-militsen og Israel går nå inn i sin andre uke. Men til tross for at de sivile lidelsene øker for hver dag som går, har de tunge aktørene i det internasjonale samfunn gjort lite for å få slutt på krigshandlingene.

Rett nok har FNs norske trio — Terje Røed Larsen, Jan Egeland og Geir O. Pedersen - gjort en prisverdig innsats. Men også denne konflikten har vist at når det kommer til Midtøsten, er FN i realiteten maktesløs. I spørsmål om krig og fred i den konfliktfylte regionen er det bare én makt som teller: USA.

Og omsider har utenriksminister Condoleeza Rice tatt turen til området. Det er på høy tid. For når det kommer til spørsmål som Israel oppfatter som avgjørende for egen sikkerhet, er det kun USA regjeringen i Jerusalem hører på.

Men dessverre er det liten grunn til optimisme i forbindelse med den amerikanske utenriksministerens besøk i Midtøsten. Dels fordi USA har lagt seg så tett opp til Israels politikk at det er få som tror hun vil legge press på den sterkeste militærmakten i området. Amerikanske tjenestemenn har gjort det klart at de ser på krigen mot Hizballah som en kamp mot terrorisme. Og signalene hittil tyder på at USA ser seg tjent med at den radikale militsen svekkes enda mer militært før en våpenhvile kommer på tale.

Men vel så bekymringsfullt er det at utenriksminister Rice i realiteten bare vil snakke med én av partene under reisen i Midtøsten. For å få til en våpenhvile må en mekler som ønsker å fremstå som troverdig, snakke med alle aktører i en konflikt. Og det har tydeligvis ikke den amerikanske utenriksministeren tenkt å gjøre. Hun besøker bare USAs nærmeste allierte i regionen. Det mest oppsiktsvekkende og beklagelige er at hun ikke tar turen til Syrias hovedstad Damaskus. Med Syrias sterke støtte til Hizballah er det en aktør som må med i forhandlinger, hvis målet er en slutt på kamphandlingene.

Under G8-møtet i St. Petersburg i forrige uke erkjente president George Bush selv dette. Da han for det han trodde var en avslått mikrofon betrodde statsminister Tony Blair at «hvis bare Syria stopper den dritten», ville konflikten løse seg. For å påvirke Syria til å gjøre dette, må verdens eneste gjenværende supermakt snakke med landets lederskap. Samme hvor sterkt man misliker regimet i Damaskus.

Det vil også tjene Israels sikkerhet.