En samling som på andre siden av Kjølen synes umulig her hjemme. Ikke minst på grunn av Fremskrittspartiet, som er det desidert største på borgerlig side. I Sverige finnes ikke noe parti av betydning til høyre for Moderaterna. En allianse med partiene i sentrum ble derfor mindre komplisert å få til.

Solbergs utspill har allerede møtt kraftig motbør. Dagfinn Høybråten (KrF) og Lars Sponheim (V) avviser kategorisk en Frp-tilnærming. Det innebærer at Solbergs ønske om et nytt borgerlig samarbeid kun kan oppfylles om Høyre beveger seg mot sentrum.

De kontante tilbakemeldingene gjør det ikke lett for Solberg å være brobygger. Hun forsøker å nærme seg Frp, mens tidligere alliansepartnere forteller henne at hun beveger seg i helt feil retning. Mye skiller Høyre og Frp, og forhandlinger om en felles politisk plattform dem imellom, kan bli krevende nok. Når Solberg i tillegg ser ut til å ha påtatt seg rollen som brobygger mellom Frp og sentrum, synes det å være en jobb som er dømt til å mislykkes.

KrFs aversjon mot Frp bunner, blant mye annet, også i erfaringen partiet høstet i den forrige regjeringen. Et stort Høyre satte sitt preg på politikken. KrF ble av mange betraktet som et haleheng, og velgerne flyktet. At KrF vil gå inn i en regjering med et parti som ligger enda lenger til høyre enn Høyre og som er dobbelt så stort, er urealistisk.

Ut fra holdningene i KrF og Venstre, fortoner Solbergs initiativ seg ganske urealistisk. Samtidig er det ikke så lite risikofylt. Fortsetter Solberg å kjøre hardt på en allianse hvor Frp er med, kan hun drive KrF over i Arbeiderpartiets armer, og styrke de rødgrønne. Det er mange i KrFs venstre fløy som har sympati med Ap, og som gjerne kunne ha tenkt seg et samarbeid i den retningen.

Frps drømmekoalisjon består av Høyre, KrF, Venstre og Frp. Vi tror det blir med drømmen. Ikke bare fordi de politiske forskjellene synes uoverstigelige, men også på grunn av styrkeforholdet partiene imellom. Meningsmålinger viser at Frp er like stort som de tre andre til sammen. Et slikt valgresultat ville gi Frp dominerende innflytelse i en regjering. Bare det et er nok til å skremme KrF og Venstre. Erna Solberg må derfor belage seg på at skal det bli en borgerlig regjering etter valget i 2009, må det bli en Høyre/ Frp-regjering.