For dette hevdet Stein Tore Sorthe:

1) Teaterbygningen er langt fra kjernen i byens historie, identitet og sjel.

2) Byggets arkitektoniske verdi er begrenset.

3) Kunstverket til Henrik Finne er ikke av uvurderlig verdi.

For en entusiasme, for en glød på kulturens vegne av kommunens fremste kulturelle talsmann! Huff!

Ingen vyer

Ikke et positivt ord om hva teatret har gitt byens innbyggere av musikk og teater, av internasjonale figurfestivaler og Punktfestivaler. Ingen vyer, ikke et ord om hva kommunen her kan tilby av scener, produksjonssteder og øvingslokaler for kulturskole og grupper, profesjonelle og amatører.

—

Jeg vil at teatret skal selges, konkluderte han bastant allerede innledningsvis. Og det viste seg snart av teatrets største fiende er kulturdirektøren selv.

Nei, han var «ikke kjempefan» av Finnes vegg, betrodde han kulturstyret.

Nå burde jo kulturdirektørens skriftemål om sin private sinnstilstand være saken uvedkommende, men som premiss i en kunstfaglig evaluering er det unektelig nyskapende.

— Useriøs debatt

Kulturdirektøren sier at han holder seg unna en «useriøs og flåsete debatt» i sosiale medier, men kommer selv med en flåsete bemerkning om at Henrik Finnes kunst ikke er av verdensklasse. Hva har det med saken å gjøre? Hvor mange av Kristiansand kommunes kunstverk er av verdensklasse?

Han kan ha rett i at teatret i dag ikke representerer byens sjel. Den har kommunen solgt til utbyggingsfantomene, som vil reise skyskraper i Kvadraturen og fylle Likkjelleren under torget med biler. Og da betyr det jo selvsagt ikke noe at Agder teater viderefører en tradisjon helt tilbake fra 1807.Kulturstyrets leder Randi Haukom (H), synes at kulturdirektøren hadde «en glimrende fremlegging av saken», sier hun til Fædrelandsvennen. Glimrende?

Det tyder ikke godt. Det tyder på at hun bare tar hensyn til økonomien, ikke det kunstneriske.

Bare om penger

Hadde Sorthe vært økonomidirektør, hadde fremstillingen vært glimrende. Han snakket bare om penger, og hvor nødvendig det var for kommunen å få mest mulig penger i kassa.

Men det helt essensielle i saken, nemlig den kunstneriske verdi av Ugland & Thornes teaterbygg i tidens brutalistiske stil og Henrik Finnes geometrisk-abstrakte mosaikk hadde han bare noen nedsettende bemerkninger om.

Men fagmann påstår han at han er. Dette er hans «oppriktige og faglige vurdering av hva som er best for kulturbyen Kristiansand», sa han til Fædrelandsvennen etter talen.

Best for Kristiansand som kulturby å kaste teatret og veggen på søpla?

Kunstfaglig kompetanse

Det tragiske er jo at kulturdirektøren, som er uten kunstfaglig kompetanse, her opptrer som kunstfaglig dommer, og slenger om seg med en rekke nedlatende påstander både om bygget og mosaikken uten å begrunne dem med et eneste ord.Jeg hadde håpet at han, som kommunens fremste kulturbyråkrat,hadde vært i stand til å se det enestående ved Agder teater og Henrik Finnes vegg, og sette dem inn i en kunsthistorisk sammenheng i stedet for bare å komme med ukvalifisert synsing.

Hva begrunner du dine bastante dommer med, kulturdirektør, og hvordan kan du tro at det bedrer Kristiansands omdømme å rive teatret?

Billedtekst:

Slik kan det se ut når teatret blir revet! På facebook har Fredrik Linge flyttet en av blokkene på Tangen til teatertomta. Alle kan vel her se hvilket prektig bygg teatret er!