Jon Erik Reinhardsen,

Tirsdag 17. mars satt 29 av Norges mest lovende unge mattetalenter seg ned på Gløshaugen på NTNU for å besvare finaleoppgaver i Niels Henrik Abels matematikkonkurranse, som de fleste av oss ikke skjønner opp-ned på. De er våre realfagshelter, og et symbol på hva vi trenger mye mer av i fremtiden.

Må bli et smartere land

Forrige uke uttalte statsminister Erna Solberg til Dagens Næringsliv at Norge må bli et smartere land om vi skal unngå kutt i lønn og velferd. Hennes regjering vil ha flere verdensledende forskningsmiljøer, og at Norge skal bli et av verdens mest innovative land.

Norske bedrifter har vunnet konkurransen fordi de har vært best på kunnskap og teknologi, ikke fordi de har vært billigst.

Vi har en vei å gå. Det holder ikke at forskningssektoren får 30 milliarder kroner fra statsbudsjettet. Skal forskning og utvikling bidra til økt produktivitet og sterkere velstandsutvikling, må også næringslivet forske mer.

Fremveksten av norsk oljeteknologiindustri er et fremragende eksempel på at det er mulig. Her har norsk næringsliv ledet an gjennom bruk av moderne teknologi og menneskelig spisskompetanse. I dag er vi verdensledende innen blant annet seismikk, boring og bygging av avanserte oljeservicefartøyer, kompetanse som eksporteres for flere hundre milliarder kroner årlig.

Forskningsmiljøer

Internasjonale konsern har valgt å legge sine forskningsmiljøer til Norge, og Nordsjøen har vært et yngleområde for nye teknologier. Norske bedrifter har vunnet konkurransen fordi de har vært best på kunnskap og teknologi, ikke fordi de har vært billigst. Også i strammere tider, som nå, konkurrerer vi best med bedre og mer effektive løsninger.

Vi må også bidra til at næringslivet får tilgang på enda flere kloke realfagshoder.

Selv om sammenhengen mellom økonomisk vekst og innovasjonsevne er godt dokumentert, senest gjennom produktivitetskommisjonen, bruker norske bedrifter langt mindre ressurser på forskning og utvikling enn våre naboland. Bortsett fra oljesektoren, selger vi mindre innovative produkter og tjenester, og registrerer færre patenter og varemerker enn andre sammenlignbare vest-europeiske land. Dette er en lite bærekraftig utvikling. Vi må forberede oss ved å jobbe smartere, og bruke mer ressurser på forskning og utvikling for at vi skal klare å styrke Norges konkurransekraft.

Hvert år investerer PGS en halv milliard kroner i forskning— og utviklingsarbeid. Halvparten av våre 160 forskere har doktorgrader. Forskernes kompetanse har vært avgjørende for vår kommersielle suksess og bærekraft over tid, og utviklingen av banebrytende teknologier for 3D seismikk, slik som Ramform-skipene og vår GeoStreamer(R) bredbåndsteknologi.

Krevende tider

Olje- og oljeservice-industrien opplever i dag krevende tider med lave oljepriser. Da er det lett å kutte i investeringene for fremtiden. Det er spesielt i slike perioder det er viktig ikke å glemme hva som skal til for å løfte Norge i fremtiden. Vi må tenke langsiktig og fortsette å investere i ny teknologi som kan bidra til at vi i fremtiden kan gjøre mer med mindre.

Vi må også bidra til at næringslivet får tilgang på enda flere kloke realfagshoder. I PGS er vi i mange tilfeller tvunget til å se til Europa og USA for å få tilgang på de beste. Det utdannes fortsatt for få dyktige matematikere og fysikere i Norge, særlig sammenlignet med våre naboland. Resultatet er at mye av vår forskningsinnsats i dag skjer utenlands.

PGS ønsker at flere av Norges klokeste ungdommer skal velge realfag. Ved å sponse Abelkonkurransen støtter vi 3000-4000 unge matteentusiaster hvert eneste år. Vi vil at de skal bli enda flere. Det handler altså ikke bare om å dyrke de smarteste - som på tirsdag kjempet om å representere Norge i matte-OL, det handler også om å få en større bredde i utvalget norske bedrifter har å velge fra. Norske selskap er i verdensklasse, da må de også ha norske realfagselever og forskere i verdensklasse.