De store ankomstene legger et stort press på mottakssystemet, både i vertskommuner for asylmottak, men også etter hvert for kommuner som skal bosette flyktningene.

Ankomsttallene i oktober er slik at UDI Regionkontor Sør(Vestfold, Telemark og Agder-fylkene) bør opprette to nye, ordinære mottak og ett nytt mottak for enslige mindreårige hver uke for å kunne ta sin andel av behovet på landsbasis. I regionen er det så langt 340 plasser for enslige mindreårige og 2560 plasser i ordinære mottak. Det er også ca. 1500 akuttmottaksplasser, alle med kortvarige avtaler med kun få måneders drift.

140 plasser for enslige mindreårige

UDI Region Sør etablerer nå 1200 nye, ordinære plasser. I tillegg jobbes det med fire prosjekter med totalt 140 plasser for enslige mindreårige. Men denne økningen er ikke tilstrekkelig og det arbeides hele tiden med å opprette nye plasser. Prognosene oppdateres nærmest kontinuerlig og UDI planlegger nå for opp mot 25000 ankomster i år.

Det må skaffes et stort antall boliger, ansatte skal rekrutteres, og mottakene må være operative så snart som mulig.

UDI inngår driftsavtaler for mottak med private, ideelle organisasjoner og kommuner. Det er disse driftsoperatørene som skaffer boliger og ansetter personell til å forvalte de oppgaver og det regelverk som gjelder for asylmottakene.

Les også: Her tilbyr kommunene nødovernatting

Fordi antallet asylsøkere er så stort og økningen skjer så raskt, er utfordringene for driftsoperatørene mange. Det må skaffes et stort antall boliger, ansatte skal rekrutteres, og mottakene må være operative så snart som mulig. Nye problemer oppstår, selv innkjøp av senger til å utstyre nye asylmottak begynner å bli problematisk. Dette fordi også antallet asylsøkere til Sverige og Finland er unormalt høye.

Det er det ordinære lovverket som gjelder for boliger i et asylmottak. Dette skal gi oss den nødvendige trygghet for standard og sikkerhet. Regelverket for boliger, herunder også krav til brannsikkerhet, forvaltes i kommunene.

Fagfolk får nye eller utvidede oppgaver

Mange kommuner blir berørt, også de som ikke har tidligere erfaringer som vertskommune for mottak. De lovpålagte kommunale oppgavene innen helse, skole og barnevern skal utføres. Mange fagfolk får nye eller utvidede oppgaver og kommunene må ofte ansette flere. Tolketjenestene vil også måtte øke sin kapasitet.

Les også: Ansvaret for asylbarna

En større andel av beboerne i mottak får godkjent sin søknad om beskyttelse. Til og med september i år har 74 prosent av alle asylsaker endt med positivt vedtak. Dette er personer som i fremtiden skal bo i Norge.

For det er kommunene som har nøkkelen for å lykkes med bosetting.

Det er viktig at kommunene øker bosettingstakten, både for å lette presset på mottaksapparatet, men også for at flyktningene skal få startet integreringen og livene sine i Norge.

For det er kommunene som har nøkkelen for å lykkes med bosetting. God beredskap og oppbygning av mottak, er helt nødvendig. Men vi kan kun lykkes dersom kommunene velger å bli med på neste etappe, nemlig å si ja til nye innbyggere.

Trenger et profesjonelt tjenesteapparat

Kommunene i Agder har allerede startet jobben og har i 2015 bygget opp bosettingskapasiteten. Samtidig vet vi nå at vi er helt avhengige av at kommunene fortsetter å ta imot de som får opphold i Norge. I asylmottakene venter i dag 5200 personer på å flytte til sin nye hjemkommune. Vi vet at det vil bli flere i 2016. Og vi vet at et langvarig opphold på mottak gir et dårlig grunnlag for god inkludering i samfunnet.

Vi trenger kloke kommunepolitikere og kloke kommunale ledere som vil ta sin del av dette ansvaret. Vi trenger et profesjonelt tjenesteapparat med dyktige fagfolk som kan ta imot nye innbyggere. Og vi trenger varme medborgere som møter nye naboer, skolekamerater, barnehageforeldre og fotballkompiser med et smil, en prat og litt av sin tid. Relasjoner skapes. Relasjoner inkluderer.

Men aller først må kommunene velge å åpne dørene for de menneskene som Norge har sagt ja til å beskytte.

En vellykket bosetting er som det perfekte skihopp. Mange samtidige faktorer må være på plass for å lykkes i å hoppe langt. Vi må selvsagt ha skihopperen selv, men utstyr, publikum, vær, vind og føreforhold er faktorer som påvirker om hopperen nærmer seg K-punkt eller ikke.

Gode krefter

Kommunen er også avhengig av optimale forhold for å lykkes med bosetting. Det handler ikke bare om kommunen selv, men om at frivillighet, folkelig engasjement, arbeidsgivere, lærere, veiledere, arbeidskolleger og naboer virker sammen. Med alle disse gode kreftene på plass blir bosetting og inkluderingen et langt skihopp med et pent nedslag.

Men aller først må kommunene velge å åpne dørene for de menneskene som Norge har sagt ja til å beskytte. Mange kommuner har gjort det. Mange viser vilje, profesjonalitet og solidaritet. I 2016 trenger vi alle.

Selv om kommunene gjør en formidabel innsats, må bosettingstempoet økes ytterligere. Nå trengs hver plass på asylmottakene til de nye, store ankomstene. I tillegg vet vi at langvarig opphold på mottak er en dårlig inkluderingsstrategi for ny-nordmenn. Asylmottaket er et midlertidig oppholdssted. Bosetting kan kun skje i en kommune.

Kommunene har nøkkelen, bokstavelig talt.