Dette kommer stadig tydeligere fram når man ser nærmere på de ulike delene av samfunnet. At samtlige faginstanser ønsker en avvikling av norsk pelsdyroppdrett er ingen nyhet: Den norske Veterinærforening, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk er noen eksempler. Nylig kom også nyheten om at selveste «Gud er mot pels» — alle de største trosretningene i Norge uttaler at pelsdyroppdrett er uforenelig med deres verdier. Også de største norske motebladene har tatt standpunkt, og nekter nå å skrive om pelsprodukter. Dette gjenspeiles i spørreundersøkelser, hvor bare 15 prosent er tilhengere av pelsdyroppdrett, mens et solid flertall er motstandere.

Og folk er ikke bare motstandere, men engasjerte motstandere. Årlig samles tusenvis av mennesker over hele landet for å gå i fakkeltog mot pels, en av landets største politiske markeringer. Mindre markeringer finner også sted nærmest ukentlig, og på Facebook har over en kvart million mennesker samlet seg i en av Norges største sider «Forby pels nå». I land etter land blir pelsdyroppdrett avviklet: først ute var England og Wales som vedtok et forbud i år 2000. Siden da har pelsdyroppdrett blitt avviklet i Østerrike, Makedonia, Skottland, Slovenia og en rekke andre land. Sverige, Danmark og Nederland har avviklet oppdrett av rev. I Sveits ble samtlige pelsfarmer nedlagt pga. krav om større plass, og man forventer at det samme skjer i Tyskland til neste år pga. lignende krav. Med andre ord gjør minimumskrav til dyrevelferd at pelsdyroppdrett blir en økonomisk umulighet. Hadde bare motstanden vært like stor blant våre politikere som den er i resten av samfunnet hadde vi nok sett en slutt på denne utdaterte praksisen for lenge siden.