Han tar her for seg bl.a det han betegner som geitestier og manglende infrastruktur. En av påstandene er at om Ap hadde satset mer på infrastruktur i perioden 1945 — 1965 så hadde vi i dag hatt en veistandard på linje med Sverige og Danmark. En historieløs og lettvint omskriving av virkeligheten.

Landsdel i ruiner

I mellomkrigstiden var Danmark et av Europas rikeste land som hadde bygget ferdig sine riksveier. Norge lå økonomisk tilbake også for Sverige, som heller ikke hadde vært okkupert under krigen. I 1945 var situasjonen for Norges følgelig en helt annen enn i Sverige og Danmark. Jeg vil minne Skarpeid på at i Norge lå en hel landsdel i ruiner etter tyskernes tilbaketrekning. Finnmark og Nord-Troms var brent til grunnen. Første prioritet var selvfølgelig at folk skulle få tak over hodet. Det medførte at store ressurser gikk til gjenreisning i perioden etter 1945.

Den gang hadde bilparken i Norge et beskjedent omfang, i 1950 var det 65.000 biler på norske veier. Kravet til veier og veistandard var følgelig et helt annet enn hva det er i dag. Det var først når bilrasjoneringen ble opphevet i 1960 at bilsalget skjøt fart. Kravene til utbygging og veistandard har så økt i takt med vekst i bilparken (i 2014 økt til ca 2,5 mill. personbiler).

Knytte landet sammen

Først på 1960-tallet skjøt norsk veibygging fart. Og vi ser at de skandinaviske landene brukte tilnærmet like store ressurser på veibygging per innbygger etter 1960. Men vi har et bosetningsmønster som skiller oss fra Danmark og Sverige, hvor en større andel av befolkningen bor i byer. Norske veier er i stor grad et resultat av politiske beslutninger, hvor fokuset har vært å knytte hele landet sammen fra innerste fjord til ytterste øy. Sammenhengende motorveier fikk derfor lavere prioritet. I 1962 la riktignok Trygve Bratteli (Ap) frem planer om 800 kilometer firefelts motorvei i Sør-Norge innen 1980. De siste 50 årene har vi hatt skiftende regjeringer. Ap har hatt regjeringsmakten i ca 30 av disse. I de øvrige 20 har vi hatt andre regjeringer. Det blir derfor både urimelig og alt for enkelt å gi Ap skylden for dagens veistandard. Under Borten-regjeringen (65-71) droppet samferdselsminister Håkon Kyllingmark (H) de brede motorveiene og satset i stedet på smale tofelts motorveier. Skarpeid ser ut til å glemme at Norge er et langstrakt land med en krevende topografi. Hvor høye fjell og dype fjorder gjør veibygging til et særs krevende og ikke minst dyrt prosjekt.

Innlegget er forkortet. Red.