Det interne varslingsbrevet vi offentliggjorde i gårsdagens avis er alarmerende og bør behandles med største alvor, både av ledelsen ved politidistriktet, justisdepartementet og Stortinget. I brevet skriver ni operasjonsledere at innbyggerne i landsdelen ikke lenger kan vente at politiet vil rykke ut, selv om folks liv og helse trues. Politilederne viser blant annet til tilfeller der de har måttet sende en patruljebil helt fra Kristiansand til Flekkefjord fordi det ikke fantes tilgjengelig politi i fem tilstøtende kommuner. «Vi er ikke i stand til å gjøre jobben vår, slik det forventes av oss», skriver de ni.
Dette er uholdbart. En helt grunnleggende rettighet i samfunnet er retten til trygghet. Politiet er samfunnets viktigste instrument for å sikre dette. Når de polititjenestemenn som er satt til å vurdere det daglige behovet for assistanse skriver at de ikke lenger kan rykke ut der liv og helse er i fare, roper situasjonen på strakstiltak.
Det er politikerne som avgjør ressurstilgangen til politiet. I årevis har vi hørt regjering og opposisjon slå hverandre i hodet med statistikker over hvor mange flere polititjenestemenn som utdannes under ulike statsråder. Dette spillet går langt over hodet på de alle fleste. Det gjør ikke brevet fra de ni operasjonslederne. Deres rop om handling må bli hørt.
Et velfungerende politi er imidlertid ikke utelukkende et spørsmål om tildelte ressurser. Som alle andre organisasjoner må også ordensmakten sikre effektiv drift gjennom en best mulig utnyttelse av mannskap og penger. Vi har ikke noe grunnlag for å mene noe om dagens interne ressursfordeling i Agder politidistrikt, men registrerer den skarpe kritikken fra operasjonslederne også på dette punktet. Vi tar det for gitt at førstelinjetjenesten får høyeste prioritet.